Der isen smelter uten varmeVi sitter bøyd over yr.no og studerer intenst værforholdene i Hvalbukta, ved Axel Heibergbreen og på Sørpolen. «Hvordan kan forskerne være urolige for at isen skal minke i Antarktis?» spør Vegard. «Temperaturen er minus 30 grader Celsius og det er jo vår i Antarktis nå.»
«Kuling i hele natt & hele dag fra SO med tett fok. Har værrt nøtt til at ligge stille.»– Amundsen på denne dagen for 100 år siden (Les mer …) Antarktis er beryktet for sin kulde. Fjellene i det indre av Antarktis er begravd under flere kilometer tykk is som aldri smelter. Varmerekorden på Sørpolen er -13.6 °C, årsmiddelen er -50 °C. Da kan vel umulig noen grader oppvarming føre til smelting av is? Svaret ligger ved kysten. Isen strømmer sakte nordover men skyter fart i brattere terreng lengre nord. Når isen når havet, brer den seg hundrevis av kilometer utover havet. Antarktis omkranses av slik flytende breis som er flere hundre meter tykk. Dette er forskjellig fra Grønland. Der står isen ut i fjorder, slik vi kjenner det fra Svalbard (se figuren). Klimaet ved kysten, spesielt ved Den antarktiske halvøy, er mye mildere enn i de indre, høytliggende delene av kontinentet. Temperaturer rundt null grader inntreffer sommerstid. I tillegg har området hatt en spesielt kraftig oppvarming de siste tiårene. Det har gitt økt kalving fra den flytende isen. Noen har kollapset og forsvunnet helt. Når de er borte, strømmer isen som ligger på land raskere enn før. Den oppdemmende effekten har blitt borte. En dominoeffekt har dermed oppstått. Smeltingen ved kysten setter i gang en raskere utstrømming av is fra kalde områder lengre inn på kontinentet. En raskere strøm av is betyr at flere isfjell løsner. De driver nordover hvor de smelter og i siste instans påvirker havnivået. Den fysiske selvmotsigelsen om at is kan smelte uten varme har fått en mening. Visste du at to samer deltok på den første overvintringen på det antarktiske kontinent?De to samene var med som hundepassere på en engelsk ekspedisjon som overvintret i Antarktis fra 1898–1900. |