Ærbødigst Amundsen
Takk for at vi har fått følge i dine gjenblåste skispor de siste ukene. Kjent på dine opplevelser og strabaser i isødet. Vi beit tennene sammen for å klare 4 km/t der du fosset fram i 7,5 km/t bak hundene. Vi på vår side nøt av og til godt av vinden. Vi har delt opplevelsen av å se de imponerende fjellene stige opp i horisonten over Rossisen. Vi hadde snøskavler og løssnø der du hadde det. Trollbundet over fossene av is på Axel Heibergbreen har vi vært. Begge hadde det travelt. Du skulle nå fram før Scott, vi skulle nå deg igjen. Ingen lett oppgave.
Roald Amundsen. Foto: Norsk Polarinstitutt
Vi er dyktig imponert over din planmessighet, effektivitet og dedikasjon. Depoter hver breddegrad. Utallige snøvarder for å finne veien hjem. Hvordan du med krum nakke satset på at Axel Heibergbreen skulle føre deg gjennom fossefall av is og gapende bresprekker opp på platået. Dine imponerende dagsetapper. Alt balet med hundene, proviant og datidens utstyr som vi slapp. Men mest av alt at du gikk inn i det totale ukjente med et umenneskelig press på dine skuldre. Målet eller fiasko. Du må ha grublet intenst på hvordan mottagelsen hjemme ville bli. Og du måtte tilbake til Hvalbukta og Fram i tide før en ny vinter satte inn. Ja, og hvor var Scott? Ville han allikevel nå polpunktet før deg?
Var det på grunn av alt dette at du og dine var i overkant dristige i sprekkområdene? Eller var det nettopp derfor du lyktes?
Etter å ha vært så tett på deg, takker vi ydmykt for følget. Det du, Bjaaland, Hassel, Hanssen og Wisting utførte er det vel verdt å markere 100 år etter. I ærbødighet, Amundsen.
|