Visste du at Olav Bjaaland var en av landets beste skiløpere?Olav Olavsen Bjaaland (1873–1961) ble født i Morgedal i Telemark – skisportens vugge – og var en av landets beste skiløpere. I 1902 mottok han Kongepokalen etter å ha vunnet gull i kombinert i Holmenkollen.
I 1909 deltok Bjaaland i en konkurranse i vinteridrett i Frankrike. På vei til Chamonix ble han introdusert for Roald Amundsen, som var i området for å forberede seg vitenskapelig til sin nye polferd. Amundsen ble svært imponert over Bjaalands selvlagde ski og flotte utstyr. Bjaaland ytret at det kunne vært morsomt å bli polfarer, og Amundsen svarte at han gjerne kunne få bli med til Nordpolen. Det skulle senere vise seg at de dro sørover i stedet. På isen i Hvalbukta var det Bjaaland som satte opp det prefabrikerte Framheim-huset sammen med ekspedisjonens snekker, Jørgen Stubberud. Gjennom vinteren konstruerte og modifiserte Bjaaland og Stubberud sleder, ski og annet utstyr. På sørpolferden ble Bjaaland valgt til å dra ut på rekognoseringstur for å finne en rute gjennom det risikofylte området som Amundsen senere kalte Fandens bre (nå Djevelens dansesal). Etter nesten to måneders ferd med ski og hundespann hadde Amundsen og hans fire menn tatt seg frem fra kysten av Antarktis til polpuktet, som ligger omtrent 2800 m.o.h. Bjaaland hadde i all stillhet tatt med sigarer, og da de hadde heist flagget på polpunktet, tok han sigarene fram til stor glede. De fem mennene oppholdt seg ved polpunktet i fire dager, blant annet for å dokumentere hendelsen i bilder. Amundsens fotografiapparat fungerte ikke helt som det skulle, og da trådde Bjaaland til med sitt lille kamera. Derfor er ikke Bjaaland med på det berømte bildet fra Sørpolen med de fire polfarere foran teltet, ganske enkelt fordi han var fotografen. Bjaaland ble karakterisert som lærenem, tilpasningsdyktig og en dyktig snekker og skimaker. Han var også «sterk som en bjørn» og hadde et sprudlende humør, noe som gjorde at Amundsen spurte Bjaaland om å være med på en ny ekspedisjon til Nordpolen. Bjaaland takket nei. Etter sørpolekspedisjonen grunnla han med Amundsens hjelp en skifabrikk, som han drev i mange år før han trakk seg tilbake til gården Djuve. Under de olympiske leker i 1952 fikk han æren av å tenne den første fakkel i stafetten fra Morgedal til Bislett. Les mer om Olav Bjaaland på Frammuseets nettsider. |
