Landscape – Nordvestpassasjen http://nvp.polarhistorie.no En polarhistorisk reise i inuittenes, eventyrernes, vitenskapens – og spøkelsesfortellingenes fotspor Tue, 20 Jun 2017 11:06:47 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.7.10 Hundeslede http://nvp.polarhistorie.no/gjenstand/slede/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=slede Sat, 02 Apr 2016 03:00:04 +0000 http://nvp.polarhistorie.no/?p=903 Denne sleden fra samlingen er gedigen, hele 3,8 m lang, og sledemeiene er laget av trebjelker. For å få sledemeiene til å gli godt på snøen ble et lag mose og så is lagt på og glattet ut på undersiden av meien. Isbjørnskinn er optimalt for å glasere sledemeier med ferskvann – spytt i votten og stryk det på. Denne sleden er enda lengre enn den som nå står utstilt i andre etasje i Historisk museum i Oslo.

The post Hundeslede appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> Gammel slede i tre med tremeier

Foto: Elisabeth Sletten, Kulturhistorisk museum, UiO

Denne sleden fra samlingen er gedigen, hele 3,8 m lang, og sledemeiene er laget av trebjelker. For å få sledemeiene til å gli godt på snøen ble et lag mose og så is lagt på og glattet ut på undersiden av meien. Isbjørnskinn er optimalt for å glasere sledemeier med ferskvann – spytt i votten og stryk det på. Denne sleden er enda lengre enn den som nå står utstilt i andre etasje i Historisk museum i Oslo.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16137. Stor hundeslede med meier af træ, sandsynligvis forfærdiget af skibsplanker og delvis beslaaet med plader af rensdyrhorn paa undersiden. Tværstængerne (9 i tallet) dels af træ (3), dels af rensdyrhorn (6) og fæstet til meierne ved surringer med sælskindsremme. Længde ca. 3,8 m. Kong Williams Land.

The post Hundeslede appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> Votter i reinsdyrskinn http://nvp.polarhistorie.no/gjenstand/votter-i-reinsdyrskinn/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=votter-i-reinsdyrskinn Thu, 31 Mar 2016 06:00:48 +0000 http://nvp.polarhistorie.no/?p=897 Med de hule hårene som fanger luft er reinpels i følge mange det varmeste som fins. Disse vottene, som har reinpelsen på utsiden, ville blitt brukt utenpå et annet par med pelsen inn mot huden.

The post Votter i reinsdyrskinn appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> votter av reinsdyrskinn

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Med de hule hårene som fanger luft er reinpels i følge mange det varmeste som fins. Disse vottene, som har reinpelsen på utsiden, ville blitt brukt utenpå et annet par med pelsen inn mot huden.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15874. Par vanter af tykhaaret rensdyrskind. Kong Williams land.

The post Votter i reinsdyrskinn appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> Snøbriller med ansikt http://nvp.polarhistorie.no/gjenstand/snobriller-med-ansikt/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=snobriller-med-ansikt Wed, 30 Mar 2016 07:41:12 +0000 http://wp.polarhistorie.npolar.no/?p=879 Kombinasjonen sol og snø gjør at beskyttelse for øynene blir tema – her er inuittenes tradisjonelle løsning. Snøbrillene lages i tre eller bein og tilpasses ansiktet til den som skal bruke dem. Ansiktet skåret ut foran på disse brillene er ikke standard, og ryktene går om at nesen i dette tilfellet er inspirert av Amundsens imponerende snyteskaft.

The post Snøbriller med ansikt appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> Snøbriller skjært ut av tre

Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, UiO

Kombinasjonen sol og snø gjør at beskyttelse for øynene blir tema – her er inuittenes tradisjonelle løsning. Snøbrillene lages i tre eller bein og tilpasses ansiktet til den som skal bruke dem. Ansiktet skåret ut foran på disse brillene er ikke standard, og ryktene går om at nesen i dette tilfellet er inspirert av Amundsens imponerende snyteskaft.

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

15728. Snebriller af træ. Paa forsidens midtparti udskaaret et menneskeligt ansigt. Forfærdiget af en eskimo til brug for kapt. Roald Amundsen. Kong Williams land.

 

The post Snøbriller med ansikt appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> Selharpun http://nvp.polarhistorie.no/gjenstand/selharpun/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=selharpun Tue, 29 Mar 2016 07:01:51 +0000 http://wp.polarhistorie.npolar.no/?p=867 Mange av inuittene Amundsen ble kjent med under oppholdet i Gjøahavn tilhørte gruppen Nattilingmiut, eller som han kalte dem, Netchilli-Eskimoerne: altså selfolket, nattik betyr ringsel på inuktitut. På ettervinteren og våren var seljakt viktigste kilde til mat rundt King William island. Uten harpun ingen sel. Akkurat denne harpunen er spesiell: I 2013 ble den returnert til Gjøahavn etter 107 år på museum i Oslo. I dag kan du se den ved Nattilik Heritage Centre i Gjøahavn!

The post Selharpun appeared first on Nordvestpassasjen.

]]> Selharpun

Foto: Adnan Icagic, Kulturhistorisk museum, UiO.

Selharpunen er første gjenstand ut!

Mange av inuittene Amundsen ble kjent med under oppholdet i Gjøahavn tilhørte gruppen Nattilingmiut, eller som han kalte dem, Netchilli-Eskimoerne: altså selfolket, nattik betyr ringsel på inuktitut. På ettervinteren og våren var seljakt viktigste kilde til mat rundt King William island. Uten harpun ingen sel. Akkurat denne harpunen er spesiell: I 2013 ble den returnert til Gjøahavn etter 107 år på museum i Oslo. I dag kan du se den ved Nattilik Heritage Centre i Gjøahavn!

Fra etnografisk tilvekstkatalog 1907:

16023. Sælharpun af form og sammensætning som no. 16021-22, men med skaftet helt af rensdyrhorn, og spidsen af jern med skjærpe af messing. Harpunens længde (spidsen excl.) 1,8 m., spidsens længde 8,5 cm., fangstsnorens længde ca. 1,9 m. Kong Williams land.

>> Arkiv over alle gjenstander

The post Selharpun appeared first on Nordvestpassasjen.

]]>