Endelig!

Alle er relativt slitne etter noen hektiske dager, for ikke å si uker. Det er rart med det, men det er mye som skal på plass i siste liten. Også hadde vi alle roller i feiringen av Nansens 150-jubileum dagen før.
Gutta under mellomlanding i Santiago, Chile, etter 14 timers flytur.

Gutta under mellomlanding i Santiago, Chile, etter 14 timers flytur. Vi mangler en bag – ellers alt ok. Foto: Harald Dag Jølle / Norsk Polarinstitutt

– Fjorten timer og ti minutter!

Jan-Gunnar studerer billetten mens vi mellomlandet i Paris.

– Er det så lang flytur?

– Ja, svarer en verdensvant nordmann like bak oss, derfor reiser jeg alltid på businessklasse, har for blitt for gammel for noe anna.

Vi ser alle ganske misunnelig på vår landsmann. Tenk å kunne legge seg godt bakover og slappe av. Lukke øya og sove seg over Atlanterhavet. Alle er relativt slitne etter noen hektiske dager, for ikke å si uker. Det er rart med det, men det er mye som skal på plass i siste liten. Også vi hadde alle roller i feiringen av Nansens 150-jubileum dagen før.

– Tenk på «Fram», kom det ettertenksomt i sikkerhetskontrollen. Fem måneders sjøreise fra Kristiansand til Hvalbukta. Fire knop i snittfart. 97 bikkjer som skiter og uler og sliter i tropevarmen. Sjøsjuke. «Fram» var bygd for is, ikke for de store verdenshavene. Den runde formen som gjorde henne suveren i Polhavet og Sørishavet førte til en ubeskrivelig rulling i åpen sjø. En rulling som ga forferdelig sjøsjuke, i følge Ivar Fosheim fra den andre «Fram»-ekspedisjon, så ille at han den første timen var redd for å dø – resten av tida var han redd for ikke å dø!

Nei, det er ingenting å si på billigste turistklasse, selv for de av oss som har over snittet beinlengde. Vi er egentlig svært fornøyde her vi sitter på rad 46 og begynner å forstå at vi endelig har startet på dette eventyret. Turen vi nå har diskutert og planlagt i snart tre år.

– Endelig, sier den eldste i laget og hever plastglasset, vi er i gang!

Men 14 timer i lufta er likefullt lenge.