Varm på beina!

Været ble bra nok til å fortsette, og etter en kort dagsetappe rakk vi depoet. Her unner vi oss luksus som hjemmelaget kake, fra Vegards jenter i Maridalen, og is! fra Chile. Og vi fyrer primus og slapper av.
Stein P. Aasheim og Harald Dag Jølle inne i teltLuksusstund i teltet. Foto: Norsk Polarinstitutt

– Utrolig, ikke så mye som antydning til ei blemme etter 14 dager på ski. Vegard vifter med tærne over primusen. Veldig gode sko!

Vi har frosset, skal innrømme det. Et par frostblemmer, ei leppe og et kinn som har merket kulde og vind. Men vi har vært varme på beina – hele tida. Og det er ingen selvfølge.

«Fotbeklædningen er dog det vigtigste av det hele», skrev Amundsen da han gikk gjennom utstyrslista for ekspedisjonen. Føttene pakker du inn om morgenen og ser dem ikke igjen før til kvelden. Fingrene kommer man lettere til, og kan banke liv i. For føttene, derimot, må en stole på følelsen: «Men følelsen har i dette stykke ofte spilt slemme puds». Har tærne blitt varme igjen eller er det føttene som har forfrosset?

Det var ingen problem å finne myke og varme sko, mente Amundsen, men hvordan ivareta skiegenskapene? Han fikk sydd sko etter lauparstøvelen og kombinert skinn og seilduk. Målet ble tatt etter hans egen fot – «som ikke netop er nogen barnefot» – med to reinsskinnsokker på. Det var nesten så Amundsen skjemtes da han så disse monsterstøvlene stilt ut i et av Kristianias skotøymagasin. Men de fungerte.

Det gjør også våre sko. Alfa har klart å lage en skisko for polare strøk, for BC-bindinger. De tilfredsstiller Amundsens krav: myke nok, samtidig som de er stive nok til god skifølelse. Og med plass til en skikkelig ullkartank fra Karasjok, blir det ingen barnestørrelse, men de er varme nok for Antarktis!

Posisjon: S 82 30.445, W 166 00.450
Temperatur: -11 °C
Vind: 10–12 m/s fra sør
Dagens distanse: 21 km
Bak Amundsen: 243 km