Visste du at Amundsen egentlig skulle til Nordpolen?

Da Roald Amundsen seilte ut fra Kristiansand 10. august 1910 på tur til Sørpolen, trodde alle han var på vei mot Nordpolen.
Fram ved iskanten i Hvalbukta, Antarktis«Fram» ved iskanten i Hvalbukta, Antarktis. Foto: Nasjonalbiblioteket

Amundsen spurte Nansen i 1907 om han kunne bruke «Fram» for å utforske Polhavet, og forhåpentligvis også nå Nordpolen. Det tok litt tid før Nansen svarte ham. Nansen hadde ikke helt gitt opp sin drøm om å bruke «Fram» for å nå Sørpolen.

Amundsen fikk låne skuta for å gjennomføre det Nansen hadde åpnet vei for med «Fram»-ekspedisjonen i 1893–96. Amundsen var bedre forberedt, han skulle ha med nykonstruerte vitenskapelige instrumenter og ville forhåpentligvis komme hjem med kunnskap som kunne gi vitenskapen en ny og bedre forståelse av det sentrale Arktis. Mange ønsket også han skulle få plassert det norske flagget på Nordpolen.

I 1909 kom meldingen om at Frederick Cook hadde vært på Nordpolen, like etter at Robert Peary hevdet å ha vært der. I all hemmelighet endret Amundsen sin plan. På Madeira samlet han sine menn på dekk og rullet ut et stort kart over Antarktis. De skulle ta en avstikker til Sørpolen, var beskjeden, før de skulle starte på sin egentlige oppgave som var Polhavet og Nordpolen. «Nei – du storeste alverden» avsluttet Hjalmar Johansen brevet hjem med «hvilken overraskelse! Og det på et kvarter. – Vi går ikke mod nordpolen, vi går mod sydpolen!»

Amundsens kursendring var et sjansespill det nesten er vanskelig å skjønne dimensjonen av. Han hadde ført alle bak lyset. Stortinget. Sponsorer som hadde gitt mye penger inn i prosjektet, en rekke vitenskapsmenn som hadde investert tid og prestisje på hans planlagte polhavsforskning, og han hadde lurt Nansen, som hadde latt ham bruke «Fram». Amundsen kunne ikke annet enn å lykkes i Antarktis. Han måtte komme først til polpunktet. Han måtte slå engelskmannen Scott som også skulle gå til Sørpolen. Amundsens eneste legitime forklaring på omveien til Sørpolen var at han hadde behov for en sensasjon, han måtte komme med en skikkelig verdensnyhet! Bare da kunne han selge bøker, avisrettigheter og foredrag som kunne sikre finansieringen til den egentlige ekspedisjonen, den femårige driften over Polhavet.