Visste du at hunder er forbudt i Antarktis?

Men tidligere var det vanlig å bringe med seg hunder til Antarktis. Hundene ble brukt som framkomstmiddel og til transport av utstyr.
Hund sammen med ekspedisjonsdeltaker i AntarktisHunder var både til nytte og kos under lange ekspedisjoner i isødet. Her fra den norske antarktisekspedisjon 1949-52 (Maudheimekspedisjonen). Foto: Norsk Polarinstitutt

Allerede i 1898–1900 tok den norske polfareren Carsten Borchgrevink med seg 90 hunder til Antarktis. Ekspedisjonen var finansiert av England, men mannskap og forskere var i hovedsak norske. Samene Ole Must og Per Savio var hyret med som hundepassere. Hundene gjorde det mulig å ta seg effektivt frem på det islagte kontinentet. Ekspedisjonen foretok flere korte sledeturer til østsiden av Kapp Adare, og lengre kartleggingsturer til områder lenger unna.

Da Roald Amundsen erobret Sørpolen i 1911 var suksessoppskriften basert på hurtig og effektiv transport med hundespann til polpunktet («Polheim»). Han brakte med seg 98 (usikkert antall) hunder til Antarktis, for det meste hunder innkjøpt fra Grønland. I forkant av fremstøtet mot polpunktet ble det satt ut depoter med mat og utstyr. Depotene ble merket med tørrfisk slik at hundene på avstand skulle få ferten av lukta og treffe rett på depotene. Underveis til Sørpolen ble flesteparten av hundene slaktet ned og brukt både som hunde- og menneskeføde på stedet som fikk navnet Slakteren. Førerhunden til Roald Amundsen het Obersten, og var en av de 11 hundene som returnerte fra Sørpolen og ble med «Fram» videre til Argentina, hvor resten av hundene døde av sykdom eller ble solgt. Bare Obersten returnerte levende tilbake til Norge.

På senere ekspedisjoner ble det også benyttet hunder, selv etter at beltebil var tatt i bruk. Hundene var pålitelige, og for mange ble hundene viktige for trivselen. Mange ekspedisjonsmedlemmer både koste og pratet med «sine» hunder. På den norske Antarktisekspedisjonen i 1956–60 hadde de med seg 42 grønlandshunder. Hundene formerte seg i løpet av de tre årene ekspedisjonen varte, og det ble født flere valpekull. Det viste seg at hundene som ble brakt med fra Grønland ikke klarte å tilpasse seg årstidene i Antarktis, de fulgte sesongene slik som på den nordlige halvkule. De hundene som ble født i Antarktis felte imidlertid hår til rett tid.

Fra norsk hold ble forskrift om vern av miljøet i Antarktis vedtatt (og gjeldende) fra mai 1995. Forskriften spesifiserer i § 15 at innførsel av hunder er forbudt i frykt for smitterisiko ved innføring.