Visste du at seler fungerer som forskningsassistenter?

Seler med pålimte satellittsendere har samlet inn klimadata fra polområdene.
Forskere sammen med elefantsel med satelittsenderNorske og sør-afrikanske forskere har utstyrt elefantsel med satellittsender på Bouvetøya i Antarktis. Selen er bedøvet. Foto: Martin Biuw / Norsk Polarinstitutt

Under det siste Polaråret (2007-2008) fikk dyptdykkende seler i Arktis og Antarktis jobb som forskningsassistenter i forbindelse med prosjektet Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP). Satellittsendere med måleutstyr ble limt på hodet til selene, og dyrene svømte tusenvis av kilometer og dykket mer enn 2000 meter ned i havdypet mens de samlet inn data.

Hver gang selene stakk hodet opp av vannet for å puste tikket det inn data hos forskere ved Norsk Polarinstitutt. Denne unike innsamlingsmetoden ga forskerne informasjon om dyrenes posisjon og adferd, i tillegg til innsikt i oseanografiske forhold fra ulike steder på kloden og fra isfylte polare farvann som er vanskelig tilgjengelige. Dataene ble også brukt til værvarsling og modellering av klima og havstrømmer.

I sør var det elefantsel som utførte forskningen og dekket store deler av havområdene rundt Antarktis. I nord ble klappmyss brukt som «forskere» i de enorme havområdene fra Nordpolen til langt sør langs norskekysten.

Måleutstyret blir limt på pelsen til selene. Utstyret veier 545 gram, en liten brøkdel av selenes vekt. Når selene skifter pels etter ett år, faller også senderne av. Informasjonen som selene samlet inn er viktige brikker i puslespillet som skal fortelle hva som skjer med fremtidens klima.

MEOP var et internasjonalt prosjekt med ti deltakerland, og der Norsk Polarinstitutt hadde prosjektledelsen.