Visste du at på Sørpolen peker alle retninger mot nord?Det vidstrakte og flate Antarktisplatået tilbyr sparsomt med landemerker å styre etter. Likevel er det enkelt å finne vegen over i dag, ved hjelp av satellittene i det globale posisjoneringssystemet GPS. Å finne Sørpolen i 1911 var en ganske annen historie.
Alle som krysser Antarktis i dag vil ha med seg en liten, elektronisk dings som kontinuerlig mottar radiosignaler fra flere av de totalt 24 GPS-satellittene som sirkler rundt jorda. Ultrapresis tidskoding av signalene gjør det mulig å beregne posisjonen øyeblikkelig med en nøyaktighet på noen få meter, sammen med nøyaktig kurs og avstand til bestemmelsesstedet. Da Amundsen nådde Sørpolen, krevde det navigasjon ved hjelp av bestikkregning. Et hjul bak hundesleden målte utkjørt distanse, og kursen ble satt med kompass. Dette måtte justeres for misvisningen – kursavviket man får fordi kompassnåla peker mot den magnetiske Sørpolen, som er bevegelig og ligger langt unna den geografiske. Med denne metoden var det en bra prestasjon å treffe målet for en dagsmarsj med én kilometers margin. Med gitte mellomrom ble det tatt en mer nøyaktig posisjon ved hjelp av sekstant, et håndholdt instrument for å måle solas høyde over horisonten. Solhøyden midt på dagen ga breddegraden, mens lengdegraden ble bestemt ut fra tidspunktet for solas kulminasjon, ved hjelp av kronometer, nautiske tabeller og kompliserte beregninger med blyant. Nær polene blir prosessen enda mer komplisert, fordi lengdegradene løper sammen mot polpunktet og solens bane over horisonten flater ut. For å spare tid og krefter tok ikke Amundsen det så tungt med lengdegradene. I stedet gjaldt det å holde stø kurs mot sør og stoppe der sola syntes å gå i nøyaktig samme høyde horisonten rundt. Da laget kom fram til det omtrentlige polpunktet den 14. desember 1911, viste en serie med målinger og presise beregninger at de var noen få kilometer unna den eksakte posisjonen. Så fulgte tre døgns kontinuerlige solobservasjoner med sekstanter og en teodolitt, et presisjonsinstrument for landmåling. Med dette kunne Sørpolen sirkles inn med et par hundre meters nøyaktighet. Det var litt av en bragd i 1911. Sjarmøretappen fram til denne omhyggelig bestemte posisjonen ble tatt den 17. desember, med skimesteren Olav Bjaaland i tet. |
