Visste du at Sørpolen bare har én dag i året?

Diagram over jordens årstider sett fra sør. Lengst til høyre: sommersolverv. Illustrasjon: Wikimedia Commons

I 2011 blir det midtsommer på Sørpolen den 22. desember, akkurat som alle andre steder på sørlige halvkule. Men til forskjell fra alle andre steder på den sørlige halvdelen av planeten, faller denne datoen også midt på en svært lang dag, en som varer i nøyaktig 6 måneder. Sommersolvervet markerer det tidspunktet da sola vender nedover igjen for første gang siden juni. Det er dagens høydepunkt på polen!

For å sette det i en mer fysisk sammenheng, skjer dette fordi jordas rotasjonsakse heller med en gitt vinkel til det planet som banen rundt sola ligger i. Ved sørlig sommersolverv når jorda det punktet i banen der den sørlige enden av rotasjonsaksen har sin største helling mot sola. «Den sørlige enden av rotasjonsaksen» er pr. definisjon Sørpolen, så vi kan si at dette er den dagen i året da Sørpolen peker mest mot sola. Sett fra bakken vil sola kulminere i banen sin idet den når en høyde på ca. 23,5 grader over horisonten.

Det som er spesielt for polen, er at sola holder den samme høyden hele døgnet gjennom. Den stiger ikke om morgenen, ei heller går den nedover om kvelden – den bare sirkler rundt horisonten i samme høyde hele døgnet rundt. Men fra sommersolvervet vil den starte en langsom nedgang mot vinter og mørketid og dale i spiral inntil den til slutt går under horisonten i slutten av mars. Solnedgangen ved høstjevndøgn blir den eneste på Sørpolen til neste år. På andre breddegrader er høstjevndøgn når natt og dag er like lange; på Sørpolen er det når dagen slutter og natta begynner. Soloppgangen kommer 6 måneder seinere! På Nordpolen er situasjonen stikk motsatt, så den som måtte være der i desember vil befinne seg midt i ei like lang natt.