Foredrag på Frammuseet

Det andre  foredraget i Frammuseets foredragsserie om Fridtjof Nansens liv og virke. 

Denne gangen er det to forelesere. Du får høre om Nansens doktorgradsarbeid i zoologi og hans dager som konservator ved Bergen museum. Videre vil det være et foredrag om Nansen som - ifølge foredragsholderen - burde ha mottatt Nobelprisen i medisin i 1906.
 
Foredrag 1:
Karen Helle: «Fridtjof Nansen, Bergen Museum og doktorgraden 1882-1888»
 
Foredrag 2:
Ortwin Bock: «Fridtjof Nansen, Gustaf Retzius and the Nobel Peace Prize in physiology or medicine of 1906»
 
Karen Helle er professor emeritus ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen, og skriver for tiden om vitenskapene ved Bergen museum i det 19. århundre. I 1987 organiserte Helle et Nansen-symposium om new concepts in neuroscience i Bergen i forbindelse med hundreårsjubileet for Fridtjof Nansens bidrag til nevrobiologien. En faksimile av Fridtjof Nansens doktoravhandling fra Bergen museums årbok i 1887 i sin opprinnelige form med navnet The Structure and the Combination of Histological Elements of the Central Nervous System var en del av dette symposiet. Slik ble Fridtjof Nansens imponerende arbeider og viktige og nye konklusjoner formidlet på nytt, til glede og nytte for dagens nevrologer og Nansen-biografer. Karen Helle vil snakke om Fridtjof Nansens tid i Bergen, som kulminerte med doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 1888. Senere i livet refererte Nansen gjentatte ganger til sitt opphold i Bergen som helt avgjørende for sin personlige utvikling og for sine mangfoldige bedrifter senere i livet.
 
Ortwin Bock er en pensjonert lege som bor i Cape Town i Sør-Afrika. Han studerte ved Oxford University og tok doktorgraden i 1962. Hans interesse for Fridtjof Nansens liv og samtid stammer fra den gangen han leste Roland Huntford under et besøk til Antarktis i mars 2005. Nobelprisen i medisin i 1906 ble tildelt Camillo Golgi og Santiago Ramón y Cajal for deres bidrag til teoriene om nervesystemet. Basert på resultatene av Nansens forskning på sentralnervesystemet til primitive dyr, som er en del av hans doktoravhandling fra 1887, hadde han vært en klar kandidat for Nobelprisen, om han bare hadde vært nominert. Men han ble aldri nominert til prisen, verken av professorene ved det medisinske fakultetet i Oslo eller av den eminente hjerneforsker Gustaf Retzius. Dette faktum er overraskende siden Retzius, som hadde nominert både Golgi og Cajal enkeltvis og samlet hvert år siden 1901, var venn av Nansen og godt kjente til hans arbeider som hjerneforsker, mener Orwitz.
 
Entré: ordinær billett (60 kr for voksne/25 for barn og pensjonister)
Museets bokhandel er åpen etter forelesningene.
 
Nye foredrag vil finne sted hver måned i perioden mai 2011 til juni 2012.