Roald Amundsen

1872 - 1928

Roald Amundsen  Foto: Norsk Polarinstitutt

14. desember 1911 på Sørpolen Foto: Norsk Polarinstitutt

Polfarer, oppdager, forsker og flypionér

Roald Amundsen ble født i Borge ved Sarpsborg. Han begynte å studere medisin, men da begge foreldrene hans døde, avbrøt han studiene for å vie seg til polarforskningen. Hans første ferd gikk som styrmann under Gerlache’s belgiske Antarktis-ekspedisjon i 1897-99.

Første gjennomseiling av Nordvestpassasjen

Sommeren 1903 seilte Amundsen fra Oslo med Gjøa. Ekspedisjonen hadde to mål: Hovedmålet var jordmagnetiske målinger, observasjoner ved den magnetiske nordpol og lokalisering av denne. Det andre målet var å finne Nordvestpassasjen som engelskmennene hadde lett etter i 400 år. Første del av programmet ble gjennomført under et 23-måneders opphold i Gjøahavn på King William Island. Her studerte Amundsen inuitenes levesett, og et stort etnografisk materiale ble samlet inn. Våren 1905 dro Gjøa videre og kom gjennom passasjen i august 1906.

Nordpolekspedisjon blir sørpolekspedisjon

Amundsen begynte opprustning til en ekspedisjon til Nordpolen, men da både Frederick A. Cook og Robert E. Peary hevdet å ha nått denne denne i henholdsvis 1908 og 1909, valgte Amundsen i all hemmelighet å legge om sine planer, og ferden gikk sørover til Antarktis i kappløp med Scott mot Sørpolen. Amundsen nådde Sørpolen 14. des. 1911, 5 uker før Scott, som omkom på returen. De vitenskapelige resultater var ikke store, det var erobringen av Sørpolen som var det viktigste målet.

Maudekspedisjonen og vitenskapelig arbeid

I 1918 satte Amundsen endelig kurs for Nordpolen. Ekspedisjonen ble utrustet med apparater for oseanografisk, meteorologisk og jordmagnetisk forskning, og var den største og best utrustede geofysiske polarekspedisjon som til da var utsendt. Maud kom ikke nordover inn i polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer. Etter nødvendige reparasjoner fortsatte ekspedisjonen i enda tre år. Ekspedisjonen nådde således ikke sitt geografiske mål, men de geofysiske data som ble samlet og bearbeidet, først og fremst av H. U. Sverdrup, har gitt Maud-ekspedisjonen ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom alle tider.

Luftpionér

Amundsen hadde tidlig interessert seg for fly som hjelpemiddel i polarforskningen og mente at utforskning av de ukjente områder i Arktis måtte skje ved luftfartøyers hjelp. Amundsen hadde satset alle sine midler på Maudekspedisjonen og flykjøpene. En amerikansk millionær, Lincoln Ellsworth, ga han økonomisk støtte. Med to Dornier-Wal flybåter, N 24 og N 25, fløy Amundsen og Ellsworth nordover fra Ny-Ålesund på Svalbard den 21. mai 1925. Neste dag gikk de ned i en isfri renne på 87˚44’ N, ett av flyene ble skadet og isen lukket igjen råken. De brukte tre uker på å lage en 500 m lang rullebane og kom seg tilbake til sivilasjonen.

11. mai 1926 startet luftskipet Norge på sin transpolare flukt over Arktis. Luftskipet var konstruert av ingeniør Umberto Nobile, oberst i det italienske flyvåpen. Luftskipet nådde Nordpolen etter vel 16 timer og landet ved Teller i Alaska den 14. mai etter en flukt på 72 timer. Kursen var lagt tvers gjennom den ennå ukjente del av Arktis og Amundsen kunne dermed fastslå at det ikke fantes noe større landområde der. Den siste store uoppdagede flekken på verdenskartet var fjernet.

Finansielle vanskeligheter, kritikk og ulykke

I Amundsens siste år ble han , tross triumfene, utsatt for kritikk som falt ham tungt for brystet. Han var også i store finansielle vanskeligheter, etter å ha hadde satset alt han eide på ekspedisjonene. Han følte seg isolert fra og sviktet av både familie, venner - inkludert Nobile. Men da Nobiles luftskipsekspedisjon med Italia forulykket nord for Svalbard, meldte Amundsen seg straks til å delta i ettersøkningen. 18. juni 1928 drog han med det franske fly Latham fra Tromsø. Tre timer senere hørtes de siste signaler fra flyet, som antagelig styrtet i havet og de seks om bord omkom.

(Gjengitt fra www.polarhistorie.no etter avtale)