Polfareren

Hans første ferd gikk som styrmann under Gerlache’s belgiske Antarktis-ekspedisjon i 1897-99.

Første gjennomseiling av Nordvestpassasjen

Sommeren 1903 seilte Amundsen fra Oslo med Gjøa. Ekspedisjonen hadde to mål: Hovedmålet var jordmagnetiske målinger, observasjoner ved den magnetiske nordpol og lokalisering av denne. Det andre målet var å finne Nordvestpassasjen som engelskmennene hadde lett etter i 400 år. Første del av programmet ble gjennomført under et 23-måneders opphold i Gjøahavn på King William Island. Her studerte Amundsen inuitenes levesett, og et stort etnografisk materiale ble samlet inn. Våren 1905 dro Gjøa videre og kom gjennom passasjen i august 1906. 

Nordpolekspedisjon blir sørpolekspedisjon

Amundsen begynte opprustning til en ekspedisjon til Nordpolen, men da både Frederick A. Cook og Robert E. Peary hevdet å ha nått denne denne i henholdsvis 1908 og 1909, valgte Amundsen i all hemmelighet å legge om sine planer, og ferden gikk sørover til Antarktis i kappløp med Scott mot Sørpolen. Amundsen nådde Sørpolen 14. des. 1911, 5 uker før Scott, som omkom på returen. De vitenskapelige resultater var ikke store, det var erobringen av Sørpolen som var det viktigste målet.

Maudekspedisjonen og vitenskapelig arbeid

I 1918 satte Amundsen endelig kurs for Nordpolen. Ekspedisjonen ble utrustet med apparater for oseanografisk, meteorologisk og jordmagnetisk forskning, og var den største og best utrustede geofysiske polarekspedisjon som til da var utsendt. Maud kom ikke nordover inn i polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer. Etter nødvendige reparasjoner fortsatte ekspedisjonen i enda tre år. Ekspedisjonen nådde således ikke sitt geografiske mål, men de geofysiske data som ble samlet og bearbeidet, først og fremst av H. U. Sverdrup, har gitt Maud-ekspedisjonen ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom alle tider.