Foredrag «Tromsø–porten til ishavet»

Tromsøs ry som selve ishavsbyen ble skapt i hundreårsperioden fra 1860 TIL 1960. I dette tidsrommet spilte arbeidet og inntektene fra ishavsnæringene en svært viktig rolle i byens økonomiske liv. Selfangsten fra ishavsskutene hadde størst betydning, langt større enn overvintringsfangsten. Ishavsskipperne bidro også til utforskningen og kartleggingen av nordområdene og bisto både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen med kunnskap og erfaringer. Selfangsten foregikk i Østisen ved munningen av Kvitsjøen og i Vestisen øst for Grønland, seinere også langt vest ved Newfoundland. Fangsten kunne gi stort utbytte, men bød også på store farer med mange dramatiske forlis. Virksomheten i isen og på Svalbard, Grønland og Jan Mayen hadde også stor kulturell betydning i Tromsø, gjennom fortellinger om bragder, drama og tragedier i aviser, bøker og på Ølhallen. I dag er det først og fremst gjennom produksjon og formidling av kunnskap at Tromsø opprettholder sin posisjon som Porten til Ishavet, men det drives også fortsatt en viss fangstvirksomhet med base i byen.