Andhøy og Berntsen om Nansen, Amundsen og Berserk-ekspedisjoner

 

Arrangementet er gratis for publikum og en del av Forskningsdagene i Telemark.

 

I dagens Facebook- og informasjonssamfunn er alt basert på eksterne verdier. Da er det viktig å stoppe opp ved de verdiene som nasjonen er tuftet på - naturen, fiske og landbruket. Det er viktig å huske hvor man kommer fra et velferdssamfunn der tilværelsen er gjennomregulert og trygg i en utvikling der vi distanserer oss mere og mere fra naturens enkle utgangspunkt, forteller Andøy.

 

I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen nådde Sørpolen i det berømmelige kappløpet med Robert F. Scott. På den tiden gikk det prestisje i å erobre nye territorier, og Nansen og Amundsen var nasjonsbyggere som satt Norge på kartet - bokstavlig talt.

 

- Nansen og Amundsen har betydd alt for Norge. Norge hadde lenge vært i union både med svenskene og danskene. Resten av Europa hadde vært gjennom opplysningstiden, mens Norge ble hengende etter på kunnskapsfronten. De to polfarerne fikk Norge på kartet igjen. Både Nansen og Amundsen hadde vitenskapelig siktemål med sine ekspedisjoner, men det var ikke fritt for at de også ønsket å legge nye landområder under seg, forklarer forskeren Berntsen. På forsker/utforsker-kvelden skal de to snakke om polfarerne, med hvert sitt utgangspunkt og erfaringsgrunnlag. Berntsen med sin bakgrunn som fiskeribiolog, med fordypning i Nansens liv som menneske og vitenskapsmann. Jarle Andøy med sin bakgrunn som gjenoppdager av områder polfarerne søkte mot.

 

Amundsen har gått som en rød tråd i Andhøys ekspedisjoner. Den siste ekspedisjonen til Sørishavet var en hedersseilas i Amundsens kjølvann, 100 år etter at han plantet det norske flagget på Sydpolen. Ekspedisjonen endte tragisk, og fortsatt er båt og tre menn savnet. Andhøy kommer til å fortelle en sterk historie om den siste ekspedisjonen. Forskeren på sin side ser likhetstrekk mellom Andøy og de historiske polfarerne.

 

Både Jarle og polfarerne var uredde og dristige i sine avgjørelser. De tar en risiko. Nansens Fram- ekspedisjon har flere likhetstrekk med Jarles ekspedisjon til Sørishavet. En del av mannskapet ble værende på Fram, mens Nansen og Hjalmar Johansen gikk mot Nordpolen. Slik gjorde også Jarle det, forteller Berntsen.