Utstilling «Arven etter Nansen. Vitenskap ved verdens ende»
Utstilling «Arven etter Nansen. Vitenskap ved verdens ende»
Tid
29. september 2011 – 15. oktober 2011
Sted
Universitetsplassen, Oslo.
Hverdager kl. 14.00-18.00 og helger 12.00-17.00.
En vandreutstilling om Fridtjof Nansens betydning for moderne norsk nordområdeforskning
Illustrasjon: UiO Illustrasjon: UiO
Utstillingen åpnes av Jonas Gahr Støre og er åpen for publikum 29. september.
Utstillingen tar utgangspunkt i Nansens innsats for å sette nordområdet på den norske dagsorden gjennom vitenskapelige ekspedisjoner og avgjørende oppdagelser innenfor bl.a. moderne havforskning.
Nansens resultater og perspektiver gjør ham relevant som en inspirator for klimarelatert forskning, og utstillingen produseres i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk Institutt og UiO. Den viser hvordan kunnskap om hvordan forskningen skapes og i hvor stor grad dagens forskerne står i gjeld til Nansens pionerinnsats.
Etter endt skolegang i Christiania i 1882 fikk Fridtjof Nansen ansettelse ved Bergens Museum. Her la han grunnlaget for sine studier av nerveceller som resulterte i doktorgrad i 1888. Nansens tilknytning til Bergen ble avbrutt av ekspedisjonen til Grønland. Havforskningsinstituttet (IMR) ble etablert i Bergen i 1900.
De fire norske forskere som presenteres i utstillingen er:
Olav Kjesbu ved Havforskningsinstituttet
Cecilie Mauritzen, Meteorologisk Institutt
Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt
John Grue, UiO
Nansen og UiO
Fridtjof Nansen ble utnevnt til professor i zoologi ved det Kongelige Frederiks Universitet (i dag UiO) i 1897. I 1908 ble det endret til et personlig professorat i oseanografi. Utstillingen skal i løpet av 2011 vises i en rekke europeiske land, og det vil bli arrangert faglige symposier og møter på utstillingsstedene.