Fridtjof Nansen og 17.mai

17.mai er en dato som forbindes med Nansen på flere måter. I 1905 holdt han sin berømte tale på Akershus festningsplass. I 1930 ble Nansen – symbolsk nok – bisatt 17. mai. 
Fridtjof Nansens båre ved Aulatrappen på Universitetet i Oslo. Stående ved kisten fra venstre Sophus Torup (med briller), Bjørn Helland Hansen, Olaf Sars, Oluf Christian Dietrichson, foran Sigurd Scott Hansen, Otto Neumann Knoph Sverdrup, Alexander Nansen, Erik Werenskiold. Foto: Nasjonalbiblioteket Fridtjof Nansens båre ved Aulatrappen på Universitetet i Oslo. På plassen og i gatene omkring var det samlet minst 100.000 mennesker. Foto: Nasjonalbiblioteket Fridtjof Nansens båre og sørgetoget på vei opp Drammensveien fra Universitetet etter sørgehøytidligheten. Foto: Nasjonalbiblioteket

Fridtjof Nansen var en viktig talsperson for Norges selvstendighet i 1905. Etter Grønlandsekspedisjonen og Framekspedisjonen var han blitt en megakjendis – også i utlandet. Gjennom innlegg i aviser og taler agiterte han for at unionen med Sverige måtte oppløses. 

«Norske Kvinder og Mænd! Naar vi ser udover den bølgende Folkemasse af alvorlige Mænd og Kvinder, gamle og unge, under viftende Faner og rødmende Flag, og naar vi mindes, at i hver en By i Landet, i hver Bygd mødes de paa samme Vis fra sit strenge Arbeide, og langt borte fra fremmede Lende søger i dag Normænds varmeste Tanker hid mod dette Land som mod et Brændpunkt, maa vi ikke da føle det som noget betagende, noget vidunderlig den Tanke, at det som bringer alle disse Hjerner til at søge mod hverandre, alle disse Hjerter til at slaa raskere i dag, det rummes alt i et eneste lidet Ord, men et kjært Ord, som hver Gang det bare nævnes, varmer som den Sol, der skinner over os, og dette ene Ord heder: Norge.»

Fra Tale 17. mai 1905, Akershus festningsplass, Kristiania