Nettstedet Nansen-Amundsen-året 2011 er produsert av Norsk Polarinstitutt
Nettstedredaktør: Janne Schreuder | Webutvikler: Paul-Inge Flakstad
Det gjøres oppmerksom på at denne nettsiden blir innsamlet og lagret av Nasjonalbiblioteket, med det formål å dokumentere Nansen-Amundsen-året 2011.
«Polens erobring var offentlijort»7. mars 2012 er det hundre år siden Roald Amundsen og hans ekspedisjonsmedlemmer ankom byen Hobart i delstaten Tasmania i Australia. Nasjonalbiblioteket har laget en fortelling fra dagene i Hobart med utgangspunkt i Amundsens dagbok.
7 mars – torsdag. Ankom Hobart Kl. 11 f. Jik ilann med doktor & havnefoged. Tok inn på Orient Hotel. Ble betraktet som en slusk – skjærmlue & blå trikot – og fik et usselt lite rum.Søkte straks konsul McFarlane og ble meget elskværdi mottat av denne gamle gentlemann. Kappløpet om Sydpolen var ikke vunnet før begivenheten var bekjentgjort for verden. Datidens raskeste metode var via telegrafen. Roald Amundsen hadde avtalt med broren Leon, som i dagboken er forkortet L., hvordan offentliggjørelsen skulle skje: via kodede telegrammer som kun de to kjente nøkkelen til. De første fire telegrammene, alle kodede, gikk til: Leon Amundsen, H.M. Kong Haakon VII, Fridtjof Nansen og Axel Heiberg. Avisene ”Aftenposten” og ”Tidens Tegn” hadde betalt for de norske rettighetene, mens den britiske avisen ”Daily Chronicle” hadde ervervet seg verdensrettighetene. Det var store økonomiske konsekvenser dersom avtalen med disse ikke ble håndhevet. Roald Amundsen hadde etter gjennomseilingen av Nordvestpassasjen i 1906 opplevd en utro telegrafbetjent som solgte nyheten til en annen avis enn den Amundsen hadde avtale med. Dette skulle ikke skje igjen. Ved å bruke koder i de første telegrammene, lyktes det brødrene Amundsen å hindre lekkasje og dermed sikre inntektene fra de store mediehusene. Aftenposten hadde et stort førstesideoppslag i morgennummeret fredag 8. mars med overskriften i fete typer: ”Norges Flag plantet paa Sydpolen!” Telegrammet til Leon Amundsen, riktignok adressert til ”Roald Amundsen. Kristiania”, ble gjengitt i rødt og plassert midt på siden: ”Polen naaet fjortende syttende December nitten elve. Alt vel. Roald Amundsen.” Avisen valgte å ikke trykke Amundsens litt sære rettskriving. Det kodede telegrammet lød slik: ”chbgs smmge pkhzegssg vneegssg wgfgexgz skeegsgbqg mbeqgb zhmbw”. Dette er kun et utdrag, les hele artikkelen hos Nasjonalbiblioteket. |