Christian Keller

Alle med kjennskap til polar historie kjenner 1911 som året da Amundsen kom fram til Sydpolen i kappløpet med Scott. Amundsen hadde som kjent lånt polarskipet 'Fram' av Fridsjof Nansen. Det er mindre påaktet at dette også var det året da Nansen utga sitt to-binds verk 'Nord i Taakeheimen' / 'In Northern Mists' (Norsk og engelsk utgave ble lansert samtidig i Kristiania og i New York .) Verket omhandler utforskingen av Arktis fra antikken og fram til ca 1500 e.Kr., og feirer altså 100 års jubileum i 2011.

 

Nansen satt i Oslo da han arbeidet med dette, og samarbeidet nært med karthistorikeren Axel Anton Bjørnboe, bibliotekar ved Det Kongelige Bibliotek i København. Takket være Bjørnboe framstår 'Nord i Taakeheimen' som et standardverk for alle som er interessert i hvordan kunnskapen om verdens nordligste områder har vokst fram gjennom tidene, fra Herodot og oppover. Særlig gjengivelsene av verdenskart fra ulike perioder skyldes samarbeidet med Bjørnboe, som kanskje har fått for liten plass i 'Taakeheimen'.

 

Nansen diskuterer Pytheas og hans reise til det ikke-identifiserte 'Thule' år 325 f.Kr., og går i detalj inn i spørsmål som astronomiske beregninger av jordens form, stellar navigasjon, kartproduksjon, og ulike perioders verdensoppfatning - økumene. Han diskuterer romerske forfattere og sjøfarere, han behandler middelalderens 'oppdagelse' av den nordlige del av verden og beretningene om dette, og tidlige beskrivelser av 'skridfinnene' - samene. Han avslutter med Cabot og Corte Real på Newfoundland omkring 1500.

 

Nansens egentlige mål er å diskutere de islandske beretningene om seilaser til et mytisk land i vest - Vínland - slik det er beskrevet i de islandske Vinlandssagaene: Grænlendigasaga og Eiríks saga rauða. Hans poeng er at det til alle tider - siden tusen før Kristus - har eksistert forestillinger om et ukjent land i vest, bak solnedgangen. Navnene er mange: 'Hespirides', 'Atlantis', 'Erythea', 'Isles of the Blest', 'Insula Fortunata' (De Lykkelige Øyer) osv.

 

Kort fortalt var Nansen av den oppfatning at forestillingene om 'Vínland hit goða' i de islandske sagaene var basert på tema i klassisk europeisk litteratur om et lykkeland bak solnedgangen.

Nansen klarte aldri å finne det endelige bevis for sin antakelse om at den islandske oppfatningen av 'Vinland' bygget på litterære forbilder fra Europa, fordi han manglet kjennskal til de nødvendige kildene. I dag kan vi bevise at han hadde rett.  Vi arbeider med manus til en internasjonal vitenskapelig artikkel om dette.

'Nord i Taakeheimen' fikk stor betydning for polar-historisk forskning i det 20. århundre. Men Nansen sto i en særstilling ved å forfekte et europeisk historiesyn. Mange av de norske, danske og islandske forskerne som behandlet Vinlandssagaene representerte nasjonalistiske tilnærminger, og forkastet tanken om at 'Vinland' hørte hjemme i en europeisk litterær tradisjon. Man mente at Vinlandssagaene dokumenterte virkelige reiser til Nord-Amerika. Helge Ingstads oppdagelse av norrøne tufter på L'Anse aux Meadows i Newfoundland i 1965 sementerte i stor grad oppfatningen av 'Vinlands-sagaene' som 'sanne'.

 

I dag vet vi at man kan ha to tanker i hodet samtidig: Norrøne folk fra Island / Grønland besøkte Nord-Amerika for tusen år siden, dette kan ikke betviles. Men sagaene inneholder også litterære tema kjent fra europeisk litteratur, og framstår som en blanding av litterær fiksjon og historiske fakta. Et synspunkt som også Nansen forfektet.
 
Ikke desto mindre har 'Nord i Taakeheimen' hatt stor innflytelse. En annen viktig bok som må nevnes i denne sammenhengen er  Daniel Bruun: The Icelandic Colonization of Greenland and the Finding of Vinland. Meddelelser om Grønland. Volume LVII. København1918. Stort sett kan en si at disse to forfatterne: Fridtjof Nansen og Daniel Bruun (som benytter seg av Nansen) danner en norsk og en dansk 'skole' som kan følges helt opp til våre dager. Disse to 'skolene' låner fra hverandre, ofte uten gjensidig referanse. Dette skyldes i stor grad den politisk betente 'Grønlandssaken' som førte til norsk okkupasjon av et område på Øst-Grønland i 1931 med påfølgende dom i den Haag i 1933, og som også fikk betydning for mottakelsen av Ingstads oppdagelse av norrøne tufter på L'Anse aux Meadows. (Dette vil bli omtalt i Benedicte Ingstads bok om sine foreldre, som utkommer neste vinter.).

Den norske 'skolen' kan eksemplifiseres med:
1937 Anton Wilhelm Brøgger: Vinlandsferdene. Oslo
1965 Helge Ingstad: Vesterveg til Vinland. Oppdagelsen av norrøne boplasser i Nord-Amerika. Oslo
1985 Helge Ingstad: The Norse Discovery of America bind II. The Historical Background and the Evidence of the Norse Settlement Discovered in Newfoundland. Norwegian University Press.
1996 Helge Ingstad: Oppdagelsen av det nye land. Oslo
1996 Kirsten A. Seaver: The Frozen Echo. Greenland and the Exploration of North America, ca. A.D. 1000-1500. Stanford University Press (selv om hun er svært internasjonal)
2004 Kirsten A. Seaver: Maps, Myths, and Men. The Story of the Vinland Map. Stanford University Press

Den danske 'skolen' kan eksemplifiseres med:
1934 Poul Nørlund: De gamle Nordbobygder ved Verdens Ende. Nationalmuseet, København (stadig nye utgaver fram til 1967)
1959 Helge Ingstad: Landet under Leidarstjernen. Oslo (Om det norrøne Grønland, bygger mye på Nørlund og står med ett bein i hver 'skole').
1967 Knud J. Krogh: Erik den rødes Grønland. København
1982 Knud J. Krogh: Erik den Rødes Grønland. København (Helt ny utgave)
2004 Hans Christian Gulløv (red.): Grønlands Forhistorie. København

I tillegg til at vi nå kan fastslå at Nansen hadde rett i sin antakelse at Vinland og Vinlandssagaene bærer i seg elementer av europeisk litterær tradisjon (over), kan vi også slå fast at den polar-historiske forskningen i det 20. århundre og de ulike 'skoler' er interessante tema i seg selv. Tema som det ville være naturlig å ta opp i forbindelse med Nansen 2011 markeringen.

Jeg håper at jeg kan være med å bidra til å løfte fram Nansen som polar-historiker. Jeg kjenner ikke nok til hvilke tiltak som er planlagt i forbindelse med Nansen 2011, men jeg kan tenke meg bidrag av typen foredrag (vitenskapelig og/eller populærvitenskapelig), eventuelt publikasjoner (også her vitenskapelig / populærvitenskapelig).

 

Christian Keller

tel: 90 76 77 14

 

Se CV på UiOs nettside