Bjørnøyas geologi og landskap

Fuglefjellet sør på Bjørnøya er som skapt for klippehekkende sjøfugl. (Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

De nordre og midtre deler av Bjørnøya består av et flatt landskap med mange vann. Bildet er tatt sørover mot Miseryfjellet og Antarcticfjellet. (Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

Fra den nordlige delen av Bjørnøya, som består av ei slette med mange vann og en bratt erosjonskant mot havet. (Bilde: Odd Harald Selboskar / Norsk Polarinstitutt )

Bjørnøya blir lita i det store Barentshavet som omgir den. Øya er bare ca. 20 km fra nord til sør og ca. 15 km på det bredeste. Totalt er øya på 178 km². Øya har to landskapsformer. Nord- og vestsida preges av et bølgende slettelandskap som ligger 30–40 moh. og er dekt med et stort antall vann og små dammer, ca. 740 totalt. Hele 10 prosent av øya består av vann. De fleste er svært grunne. Ellasjøen er den dypeste, inntil 35 m dyp. Fjellformasjoner med høyder opp til over 500 m dominerer øyas sørlige og østlige deler. Toppen Urd i Miseryfjellet er den høyeste med sine 535 moh. Kommer vi sørfra med båt blir vi møtt av de steile klippeveggene som er typisk for sørenden av øya. Disse reiser seg loddrett opp fra havnivå og til ca. 400 meters høyde. Dolomittstaurene Sylen (80 m) og Stappen (186 m) er landemerker i sjøen her. På nordkysten finnes flere mindre sandstrender. Ellers er kysten sterkt påvirket av bølgeerosjon og har en markert erosjonskant. Øya har en rekke karstfenomener i form av huler og underjordiske elveløp, lik de man finner i Kongsfjorden. Slike huler/elveløp finnes sør på øya både i Ymerdalen og i Jordbruelva.

Bjørnøyas eldste bergarter er fra jordas urtid (prekambrium) og er mellom 600 og 1000 millioner år gamle. Disse finnes i Antarcticfjellet sørøst på øya. De yngste bergartene er fra trias og er 210–245 mill. år gamle. Berggrunnen består av avsetningsbergarter som dolomitt og kalkstein, sandstein, konglomerat og leirskifer avsatt i grunne havområder, deltaområder, innsjøer og på elvesletter. Mange av bergartene er fossilførende med ammonitter (blekkspruter med spiralsnodd skall), snegler, brakiopoder (fastsittende sjødyr med muslinglignende skall) og koraller. Fuglefjellene i sør består av dolomittisk kalkstein som danner klippeavsatser. Disse er ideelle for hekkende sjøfugl.

Tidevannsforskjellen på Bjørnøya er 1,2–2,2 m. Klimaet er arktisk oseanisk. Det er små temperaturforskjeller mellom sommer og vinter. På grunn av polare lavtrykk er det mye vind og tåke.