En sterkt økende interesse for leting etter olje, gass, kull og mineraler i 1960-årene og en økende turisme førte til at det sist på 1960-tallet ble igangsatt arbeid med å utrede verneområder på Svalbard. Dette resulterte i opprettelsen av tre store nasjonalparker, to store naturreservater og femten fuglereservater i 1973.
Hovedformålet med vernevedtakene i 1973 var. «Å bevare områdene og det dyre- og planteliv som er knyttet til dem, på grunn av deres egenverdi og for vitenskapelige og pedagogiske formål». Dessuten var det et viktig formål, spesielt i nasjonalparkene, å gi muligheter for friluftsliv i urørt og særpreget villmarksnatur. Bevaringen av Svalbards uberørte natur og villmarkspreg understrekes som et sentralt vernemotiv. I verneresolusjonen sies bl.a.:
- «De arktiske landområdene hører også til de siste gjenværende urørte økosystemer på jorden. Som sådanne har de en betydelig verdi».
Videre;
- «Det kan i denne forbindelse ikke understrekes sterkt nok at verdien av jordens siste, urørte naturområder er stadig økende, fordi tilgangen på disse områdene er så begrenset og er i stadig minking».
Det slås fast at disse formålene gjør det nødvendig med strenge restriksjoner på utnyttelsen av områdene.
En evaluering av områdevernet på Svalbard ble gjennomført i 1998. Denne evalueringen avdekket bl.a. at de biologisk mest produktive og artsrike landområdene på øygruppa var svakest representert i verneområdene fra 1973. Arbeidet med en ny verneplan ble startet i 1998 og sluttført ved vernevedtak høsten 2003. Fra 1. januar 2004 ble det iverksatt en utvidelse av territorialgrensa rundt Svalbard fra 4 nautiske mil (nm) til 12 nm. Dette medførte en betydelig utvidelse av de vernede arealene i sjøen for de gamle nasjonalparkene og naturreservatene siden verneområdenes yttergrense i sjøen var territorialgrensa. Høsten 2005 ble en ny nasjonalpark i Indre Wijdefjorden opprettet.
Svalbardmiljøloven fra 2001 har som overordnet prinsipp at det skal være verneområder på Svalbard som:
- omfatter variasjonsbredden av naturtyper og landskapsformer
- bidrar til å sikre områder med særskilte naturhistoriske eller kulturhistoriske verdier
- beskytter økosystemene på land og i havet
- bidrar til å opprettholde villmark og uberørt natur
Områder kan vernes som nasjonalparker, naturreservater, verneområder for spesielle biotoper eller geotoper (biotopvernområde eller geotopvernområde) eller kulturmiljøområder. Dagens verneområder utgjør 65,2 prosent av Svalbards landareal og omfatter totalt 39 815 km² landareal. Av de marine områder rundt Svalbard innenfor territorialgrensa er nå 84,7 prosent vernet. Verneområdene er følgende:
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark
Total areal: 9 914 km² Land: 3 683 km² Marint: 6 231 km²
Opprettet: 1973
Nasjonalparken har et storslagent og kontrastfylt landskap kjennetegnet av spisse tinder, isbreer som kalver i sjøen, øyer og sund. I området ligger Svalbards største strandflate, Reinsdyrflya. I Bockfjorden finner vi også lokaliteter med varme kilder og gamle vulkaner. Nasjonalparken er rik på kulturminner fra hvalfangstepoken, nordpolekspedisjoner og fangsttida. Her er det mange områder av betydelig kulturhistorisk verdi. Innenfor nasjonalparken er det et stort antall fuglefjell og et variert dyreliv. Her er det flere viktige hekkeplasser for ender og gjess. Fuglereservatene Guissezholmen, Skorpa og Moseøya samt naturreservatet Moffen med viktige liggeplasser for hvalross ligger innenfor nasjonalparkens grenser. Nasjonalparken har de mest besøkte turistlokaliteter utenom bosetningene Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund. Ferdselen i parken på sommeren er stor.
Forlandet nasjonalpark
Totalt areal: 4 634 km² Land: 616 km² Marint: 4 018 km².
Opprettet: 1973.
Øya Prins Karls Forland inngår i sin helhet i parken. Øya preges av en storslagen fjellrekke som strekker seg fra nord og mer enn halvveist nedover øya. Herfra strekker den store Forlandsletta seg ned til fjellene på sørspissen. Ellers preges landskapet av bratte isbreer og stedvis av steinmorener. Nasjonalparken rommer et variert dyreliv, med flere betydelige fuglefjell, en liten reinbestand og verdens nordligste bestand av steinkobbe. Her finnes to godt kjente og besøkte liggeplasser for hvalross. Nasjonalparken har flere viktige kulturminner fra hvalfangsttida, overvintringsfangsten og fra perioder med mineralleting. Ferdselen innenfor nasjonalparken er beskjeden.
Sør-Spitsbergen nasjonalpark
Totalt areal: 13 228 km² Land: 5 030 km² Marint: 8 198 km²
Opprettet: 1973
Dette er Svalbards største nasjonalpark. Nasjonalparken omfatter et storslagent naturområde med majestetiske fjell (særlig sør for Hornsund) store sammenhengende breområder og lange kystsletter. Mens østkysten preges av breer og vegetasjonsløse morener, er det strandsletter med vegetasjon som preger vestkysten. I parken finnes mange større og mindre hekkelokaliteter for sjøfugl, ender og gjess i form av fuglefjell og øyer/holmer. Fuglereservatene Sørkapp, Dunøyane, Isøyane og Olsholmen med betydelige hekkebestander av ærfugl og gjess ligger alle innenfor parken. Langs vestkysten finnes en god bestand av rein. Hornsund er et viktig område for isbjørn. Isbjørn som kommer med drivisen rundt Sørkapp på ettervinteren/våren trekker inn Hornsund og over mot Storfjorden. Nasjonalparken har viktige kulturminner fra hvalfangsten på 1600- og 1700-tallet, overvintringsfangst, gruvedrift, turisme (Giæverhuset), forskning og den andre verdenskrig. Det ligger en polsk forskningsstasjon i Hornsund. Nasjonalparken besøkes en del av cruisebåter om sommeren.
Nordenskiöld Land nasjonalpark
Totalt areal: 1 362 km² Land: 1 207 km² Marint: 155 km²
Opprettet: 2003
Variasjonen i nasjonalparken er stor. I vest ligger store kystsletter mellom Bellsund og Kapp Linné. Innenfor der ligger tinderekkene og breene før du ender opp i Svalbards største dalføre Reindalen i øst. Her er det en frodig vegetasjon og innslag av pingoer, steinbreer og morener. I Reindalens nedre del ligger Stormyra – et 100 km² stort våtmarks- og deltaområde. Nasjonalparken rommer en frodig vegetasjon. I vest er det viktige hekke- og mytelokaliteter for ærfugl, vadefugler og gjess og flere viktige fuglefjell. Nedre del av Reindalen er et viktig hekkeområde for vadefugler og ender. Innenfor nasjonalparken finnes en stor reinbestand, spesielt i Reindalen med sidedaler.
Kulturminnene i området skriver seg fra hvalfangst (tufter, spekkovner og graver), minner fra russisk overvintringsfangst og kulturminner knyttet til tidlig mineralutvinning.
Ferdselen i nasjonalparken er begrenset om sommeren.
Sassen-Bünsow Land nasjonalpark
Totalt areal: 1 230 km² Land: 1 157 km² Marint: 73 km²
Opprettet: 2003
Nasjonalparken preges av et storslagent landskap. Viktige landskapselementer er bl.a.: De to store dalførene Sassendalen og Gipsdalen, Tempelfjellet og breene innerst i Billefjorden og Tempelfjorden. Her finnes velutviklede kvartærgeologiske elementer som marine avsetninger, elveavsetninger, strukturmark og flere elvegjel (canyoner). Innenfor parken er det store arealer med sammenhengende vegetasjon og flere sårbare plantearter er funnet her. Nasjonalparken har en stor bestand av rein, spesielt i Sassendalen. Her er det flere store fuglefjell og viktige våtmarker for vadefugler. I dalførene hekker et betydelig antall kortnebbgjess. Tempelfjorden og Billefjorden er viktige kaste- og hårfellingsområder for ringsel. Dette gjør sitt til at flere isbjørner har tilhold her i vinterhalvåret.
Kulturminnene i parken knytter seg i hovedsak til overvintringsfangst, bl.a. Fredheim, hovedstasjonen til legendariske Hilmar Nøis. Flere steder er det viktige kulturminner knyttet til mineralleting og -utvinning.
Ferdselen i nasjonalparken er klart størst i skutersesongen på ettervinteren og våren, men det er også en viss ferdsel av cruisebåter og private båter sommerstid – bl.a. inn til Tempelfjorden.
Nordre Isfjorden nasjonalpark
Totalt areal: 2 957 km² Land: 2 018 km² Marint: 938 km²
Opprettet: 2003
Nasjonalparken preges av fjorder omgitt av store strandsletter som Bohemanflya, Erdmannflya og Daudmannsøyra der det er en frodig og artsrik vegetasjon. Viktige elementer i landskapet er breene som drenerer sørover og kalver i fjordene. Videre de markerte fjellmassivene som omkranser fjordene: Skansen, Tschermakfjellet, Kapitol og Alkhornet for å nevne noen. Nasjonalparken har et rikt fugleliv med flere fuglefjell og hekkeområder for ærfugl, vadere og gjess. Flere av fjordene er viktige kaste- og hårfellingsområder for ringsel. Isbjørn ferdes regelmessig i området på vinterstid og om våren.
I parken er det kulturminner fra overvintringsfangst - både russisk og norsk. Her er det for øvrig også kulturminner fra hvalfangstepoken og flere viktige industrielle kulturminner. Dette gjelder bl.a. Bohemanneset der Svalbards første kull ble brutt og skipet ut i 1899. Fangststasjonen på Kapp Wijk er fortsatt i bruk.
Indre Wijdefjorden nasjonalpark
Totalt areal: 1 128 km² Land: 742 km² Marint: 386 km²
Opprettet: 2005
Nasjonalparken omfatter de indre deler av Wijdefjorden og det omkringliggende landskap med dalfører, strandflater, brefronter og fjellsider. Hovedformålet har vært å verne arktisk steppevegetasjon med flere svært sjeldne plantearter. Noen av disse har her det eneste funnsted på Svalbard, andre har sitt eneste voksested i Europa innenfor parken. Den spesielle vegetasjonen har sammenheng med at området har et ekstremt tørt klima og samtidig et kalkholdig jordsmonn. Wijdefjordens indre deler er også en terskelfjord med et særegent og vitenskapelig interessant kaldtvannsbasseng. Nasjonalparken har ikke et spesielt rikt dyreliv, men svalbardrein, fjellrev og de vanlige fugleartene lever her. Austfjorden er et lokalt viktig kaste- og hårfellingsområde for ringsel. Isbjørnaktiviteten i parken er derfor god på vårvinteren.
I nasjonalparken er det kulturminner knyttet til overvintringsfangst - både norsk og russisk. Fangststasjonen på Austfjordnes er fortsatt i bruk.
Ferdselen i området begrenser seg i hovedsak til fastboendes trafikk med snøskuter vinterstid.
Nordaust-Svalbard naturreservat
Totalt areal: 55 354 km² Land: 18 663 km² Marint: 36 691 km²
Opprettet: 1973
Naturreservatet omfatter Nordaustlandet, Kvitøya, Hinlopenstretet, østsida av Ny-Friesland på Spitsbergen og Kong Karls Land. Store deler av reservatet er dekt av breer som Austfonna, Vestfonna, Kvitøyjøkulen og brearmer av de store breene på Ny-Friesland. Spesielt for reservatet er også de store fjordene på vest- og nordsida av Nordaustlandet og på nordvestsida av Hinlopenstretet. Formålet med fredningen har vært å bevare – «et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige prosesser, landskapselementer og kulturminner som referanseområde for forskning.”
Innenfor naturreservatet finnes betydelige verneverdier. Reservatet har et stort antall større og mindre fuglefjell. Mange av Svalbards største liggeplasser for hvalross finnes her. En livskraftig reinbestand overlever på et svært karrig vegetasjonsdekke. Kong Karls Land er kjerneområdet for den reproduserende delen av isbjørnbestanden på Svalbard. Man regner også med at Nordaustlandets nordre deler er av stor betydning som hiområder. Et stort antall isbjørner tilbringer sommerhalvåret innenfor reservatet. Nordaustlandet har i de nordre og nordvestre deler mange vann og vassdrag der det er røye
Ferdselen i området er økende. På vinteren er det liten ferdsel. Noe fiske etter reker foregår nord i Hinlopenstretet. Ferdselen skjer alt overveiende i sommerhalvåret, og et økende antall landstigningsplasser tas i bruk av ekspedisjonscruisebåter. På Kong Karls Land er det ferdselsforbud hele året. Forbudssonen strekker seg 500 m ut fra land eller skjær.
Søraust-Svalbard naturreservat
Totalt areal: 21 826 km² Land: 6 400 km² Marint: 15 426 km²
Opprettet: 1973
Formålet med opprettelsen av dette naturreservatet er tilnærmet likt det for Nordaust-Svalbard naturreservat. Søraust-Svalbard naturreservat omfatter de to store øyene Edgeøya og Barentsøya, samt Tusenøyane, Ryke Yseøyane og Halvmåneøya. De to førstnevnte øyene preges av platåfjell, platåbreer og store, isfrie dalfører. På vestsida finnes store vegetasjonsdekte strandflater, mens områdene på østsida er karrige og preges av store breområder. Tusenøyane, Halvmåneøya og Ryke Yseøyane er relativt vegetasjonsfattige. Barentsøya og Edgeøya har store bestander av svalbardrein og fjellrev. Begge disse øyene er viktige helårsområder for isbjørn, og flere hiområder finnes her. Det er alltid isbjørner som tilbringer sommeren på Tusenøyane, Halvmåneøya og Ryke Yseøyane. På Tusenøyane finnes flere liggeplasser med opptil flere hundre hvalross på hvert sted. Tusenøyane er også det viktigste hekkeområdet for ringgås på Svalbard. Her hekker også et stort antall ærfugl.
Innenfor naturreservatet er det mange kulturminner knyttet til forskning og hvalfangst samt norsk og russisk overvintringsfangst.
Ferdselen i reservatet er økende, men begrenset til sommerhalvåret. Tilgangen til området styres i stor grad av isforholdene. Mange av reservatets lokaliteter er sårbare for ferdsel. Dette gjelder bl.a. Tusenøyane.
Bjørnøya naturreservat
Totalt areal: 2983 km² Land: 177 km² Marint: 2806 km²
Opprettet: 2002 (utvidet i havet i 2008)
Naturreservatet omfatter hele øya og omkringliggende sjøarealer ut til 4 nautiske mil. Unntatt fra vernet er et mindre område rundt den meteorologiske stasjonen. Bjørnøyas verneverdier er knyttet til det største fuglefjellet i Barentshavet. Dette ligger på øyas sørlige spiss. Bjørnøya er også et viktig trekkområde for Svalbards gjess under vår- og høsttrekket. Øya har en særegen økologi med mange arter som er sjeldne så langt nord. Om vinteren kommer det normalt isbjørner sørover til øya med drivisen, dersom isen når så langt sør. De senere år har ikke iskanten strukket seg så langt sør. Øya har flere vassdrag med stasjonær røye.
Bjørnøya har et vidt spekter av kulturminner knyttet til fangst, forskning og industrielle kulturminner fra mineralleting.
Innenfor reservatet er det to områder med tidsbegrenset ferdselforbud begrunnet i hensynet til hekkende fugl. Det ene ligger nordøst på øya. Det andre ligger rundt fuglefjellsklippene i sør.
Ossian Sars naturreservat
Totalt areal: 12 km² (omfatter bare landareal)
Opprettet: 2003
Beliggende innerst i Kongsfjorden og omkranset av breer. Verneverdiene her er i hovedsak knyttet til den frodige vegetasjonen med flere sjeldne og kravfulle planter, men her er også et fuglefjell og fjellrevlokaliteter. Dette er Svalbards mest artsrike lokalitet for karplanter. Området er av vitenskapelig verdi og var fra 1984 et plantefredningsområde.
Hopen naturreservat
Totalt areal: 3 186 km² Land: 46 km² Marint: 3 140 km²
Opprettet: 2003
Naturreservatet omfatter hele øya og omkringliggende sjøarealer ut til territorialgrensa på 12 nautiske mil. Et lite område rundt den meteorologiske stasjonen er holdt utenfor. Hopen er svært viktig som hi-, trekk- og næringsområde for isbjørn. Øya rommer også betydelige fuglefjell med polarlomvi og krykkje. Hopen har karakteristiske landskapsformer. Her finner vi kulturminner fra norsk overvintringsfangst, slakteplasser for hvalross og varder reist i 1924 av Thor Iversen.
Moffen naturreservat
Totalt areal: 9 km² Land: 5 km² Marint: 4 km²
Opprettet: 1983
Moffen stikker noen få meter opp av havet nord for Spitsbergen. Øya består av fast fjell dekt av store stein- og grusavsetninger. Disse omgir en lagune. Sett fra lufta har øya fasong som et blåskjell. Verneverdiene på Moffen knytter seg til øyas store betydning som liggeplass for hvalross. Her kan flere hundre hvalrosser ligge på samme tid. For øvrig er øya hekkeplass for et betydelig antall ærfugl og rødnebbterne. Sabinemåke og ringgås er også observert hekkende her.
Selve øya og en sone på 300 m rundt denne er fredet for ferdsel i tiden 15. mai – 15. september.
Festningen geotopvernområde
Totalt areal: 17 km² Land: 14 km² Marint: 3 km²
Opprettet: 2003
Vernet omfatter et område med verdifulle geologiske og kvartærgeologiske forekomster, som det velkjente Festningsprofilet (en 7 km lang lagrekke av geologiske avsetninger), forekomster av fossile fotspor av fortidsøgler og andre interessante geologiske fenomener. Området er mye brukt i forbindelse med forskning og undervisning.
Fuglereservatene (15 stk)
Totalt areal: 79 km². Land: 16 km². Marint: 63 km²
Opprettet: 1973
Samtlige fuglereservater har i tiden 15. mai–15. august et ferdselforbud på land og på sjøen i 300 m avstand fra land eller skjær ved laveste vannstand.
Sørkapp fuglereservat
Omfatter Sørkappøya og øvrige øyer og skjær sørøstover fra Øyrlandet lengst sør på Spitsbergen.
Dunøyane fuglereservat
Omfatter alle øyer og skjær vest for Dunøysundet nord for Hornsund.
Isøyane fuglereservat
Omfatter Nordre Isøya og Isøykalven nord for Dunøyane.
Olsholmen fuglereservat
Omfatter Olsholmen ved Storvika sør for Bellsund.
Kapp Linné fuglereservat
Omfatter området vest for linjen fra Randvika til den sørøstre enden av Fyrsjøen. Unntatt vernet er stasjonsområdet for Isfjord Radio. Området er nærmere avmerket i terrenget.
Boheman fuglereservat
Omfatter småøyene sør for Bohemanflya på nordsida Isfjorden.
Gåsøyane fuglereservat
Omfatter Gåsøyane i utløpet av Billefjorden.
Plankeholmane fuglereservat
Omfatter Plankeholmane vest for sørspissen av Prins Karls Forland.
Forlandsøyane fuglereservat
Omfatter Forlandsøyane vest for Forlandsletta.
Hermansenøya fuglereservat
Hermansenøya i Forlandsundet nord for munningen av St. Jonsfjorden.
Kongsfjorden fuglereservat
Omfatter Mietheholmen, Prins Heinrichøya, Lovénøyane og Eskjeret i Kongsfjorden.
Blomstrandhamna fuglereservat
Omfatter holmen i Blomstrandhamna, Kongsfjorden.
Guissezholmen fuglereservat
Omfatter holmene ved Kapp Guissez, på østsida ved inngangen til Krossfjorden.
Skorpa fuglereservat
Omfatter holmene ved Harpunodden sørvest for Danskøya.
Moseøya fuglereservat
Omfatter Moseøya i Sørgattet, rett sør for Danskøya.
English