Ferdsel og dyreliv på SvalbardAv Øystein OverreinSvalbardmiljøloven inneholder et eget aktsomhetsprinsipp:«Enhver som oppholder seg eller forestår virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse», og videre - «Ingen må jage, fange, skade eller avlive fauna eller skade egg, reir eller bo, uten hjemmel». Aktsomhetsbestemmelsen er kanskje den av miljøvernbestemmelsene som det syndes mest mot på Svalbard. Fotografering, filming, menneskers ønske om næropplevelser av dyreliv og uaktsom ferdsel fører lett til unødig forstyrrelse av fugler og pattedyr. Forstyrrelser kan forårsake mislykket reproduksjon for de individer som blir berørt – f.eks. ærfugl, terner eller gjess på reiret. De mest ekstreme eksemplene på forstyrrelser er forfølging av isbjørn med snøskuter, oppsøking av isbjørn sommerstid, ilandstigning på holmer og skjær i hekketiden for ærfugl og gjess, nærkontakt med hvalross i sjøen med kajakk eller gummibåt m.m. Slik atferd kan føre til situasjoner med isbjørn eller hvalross som kan sette både dyr og mennesker i fare. Økt tap av egg og unger vil garantert bli resultatet dersom man ferdes inne i en hekkekoloni. Det er derfor viktig hele tiden å tenke aktsomhet ved ferdsel. I dette underkapitlet vil vi kort gi noen råd om hvordan vi skal oppføre oss i Svalbards natur for å minimalisere virkningen av menneskers nærvær på dyrelivet. Bare de mest sentrale arter og artsgrupper blir omtalt. HovedprinsippHovedregelen må være å ferdes slik at man unngår at dyr endrer atferd på grunn av vårt nærvær. IsbjørnSvalbardmiljøloven har strenge bestemmelser for hvordan vi skal opptre i møte med isbjørn (se ferdselsregler foran). Å oppleve «Kongen av Arktis» i sitt rette element er for mange som besøker Svalbard, den ultimate opplevelse av villmark. Dessverre tøyes ofte grenser for å få slike opplevelser. Husk at svalbardmiljølovens bestemmelser også gjelder i forhold til isbjørn i drivisen, på isflak eller i sjøen. Når en isbjørn endrer atferd på grunn av folks nærvær, har vi overtrådt en grense. Det kan ende med at isbjørnen må skremmes unna med knallskudd eller i verste fall med en nødvergesituasjon der eneste utvei er avliving fordi isbjørnen angriper. Isbjørnen er uredd og vanligvis nysgjerrig, men samtidig uforutsigbar. De mest problematiske bjørnene er gjerne unge isbjørner og utsultede isbjørner på sommeren. Følgende forholdsregler må tas ved ferdsel i isbjørnland:
HvalrossI tillegg til isbjørn er hvalross en av de store attraksjonene for Svalbards turister. Intet sted i verden er hvalrossene lettere tilgjengelig og mindre sky overfor mennesker. Vær imidlertid oppmerksom på at hvalrossen til tross for at den ser treg og sløv ut der den ligger på land, kan bevege seg raskt i vann og utgjøre en fare med sine utfall med støttennene. De viktigste ferdselsrådene er:
Ringsel (også kalt snadd)Selv om bestanden av ringsel på Svalbard er rundt 100 000 dyr, er den ikke ofte å se i sommersesongen. Vanligvis ses de da svømmende i sjøen eller hvilende på et isflak. Ofte finner vi ringselen foran en brefront, i de nordre deler av øygruppen eller oppe ved iskanten. De er vanligvis skye og slipper seg raskt ned i vannet og dykker dersom vi blir for nærgående. Vår ferdsel om sommeren er uproblematisk for ringselen. StorkobbeStorkobbehunnen føder sin unge på et isflak i mai måned. På denne tiden skal det holdes avstand med båt for ikke å forstyrre mor og unge. Senere på sommeren kan man komme svært nær storkobber som hviler på isflak dersom man nærmer seg med svært lav hastighet og unngår å lage støy. Dersom dyrene begynner å bevege på hodet eller lemmene eller ”sjekker vannet”, må man stoppe opp og ikke bevege seg nærmere. SteinkobbeSteinkobbe finnes i en liten bestand på vestkysten av Spitsbergen. De føder (kaster) unger i juni i steinete fjære eller på skjær. Dyrene må ikke forstyrres på denne tiden. Oppstår det panikk kan mor og unge atskilles. Mange av steinkobbens kasteplasser ligger innenfor fuglereservater. Det generelle ferdselforbudet innenfor 300 meters avstand fra land beskytter de mot forstyrrelser. Påtreffes steinkobbe med små unger andre steder – hold minimum 100 meters avstand. Noen ganger oppsøker voksne steinkobber båter. Slå av motoren slik at de ikke skader seg på propellen. De kan iblant forsøke å leke med den – en farlig lek. HvalerPå blankstille sjø er hvalene lette å oppdage når de kommer opp og blåser. Blåsten sees på lang avstand. Dersom man vil ta en nærmere kikk på en hval, gå i sakte fart parallelt med hvalens bevegelsesretning. Forsøk aldri å krysse dens fartsretning, ringe den inn eller forfølge den!Noen hvaler som vågehval, knølhval og kvitnos er nysgjerrige og vil ofte oppsøke båter som beveger seg sakte eller ligger i ro. Andre hvaler som hvithval og narhval skremmes av motorstøy. Overfor de sistnevnte er det best å stoppe motoren eller sette den i nøytral/fri. FjellrevFjellreven oppleves ofte som svært tillitsfull og uredd. I yngleperioden (mai-august) er den imidlertid oftest sky. Følgende korte råd kan gis for ferdsel:
SvalbardreinSvalbardreinen er normalt lite sky overfor mennesker. Reaksjonen på menneskers nærvær varierer med hvor på Svalbard du er og hvordan vi tobeinte ferdes (til fots, på ski eller snøskuter, fart og retning m.m.). Årstid, vær, føre og dyrets kondisjon, alder og kjønn virker også inn. Simler med nyfødte kalver kan være svært sky. I områder med regelmessig ferdsel av folk, blir reinen ofte tilvent menneskers nærvær og oppleves som svært lite sky.
Ærfugl og gjessÆrfugl og gjess hekker ofte konsentrert på mindre øyer, holmer eller nes. Gjess hekker også ofte under fuglefjell, i steinmorener eller langs brinker mot sjøen, mot elvejuv eller mot gjel. Ferdsel på slike steder vil skremme rugende fugler av reiret. Konsekvensen er at mange reir vil røves for egg av fjellrev, polarmåke eller tyvjo.
VadefuglOfte oppdages ikke en rugende vadefugl før den flyr av reiret rett foran beina dine. Fjæreplytt og andre vadere forsøker å lokke deg vekk fra reiret ved å slepe på vingene og spille skadet. Har du støkt en fugl av reiret, trekk deg tilbake, eventuelt følg ”lokkefuglen” ut av området. Tyvjo, storjo og rødnebbterneDe to førstnevnte artene hekker parvis og spredt. Rødnebbterna hekker i større eller mindre kolonier. Felles for disse er at de varsler intenst dersom du kommer for nært reiret eller kolonien. Først ved å skrike, senere ved å stupbombe inntrengeren. Hold hånden eller en pinne rolig over hodet og trekk deg rolig tilbake samme vei som du kom. Ikke slå etter fuglen! Fuglefjellsarter / sjøfuglerArtene krykkje, havhest, lunde, polarlomvi, lomvi, ismåke m.fl. hekker alle konsentrert i større eller mindre fuglefjell. Alkekongene har også store kolonier, men disse ligger i bratte steinurer. Ved besøk av turister blir normalt bare de lettest tilgjengelige delene av kolonien berørt. Forstyrrelse som resulterer i at voksen fugl letter fra reirplass/reirhylle/egg kan i verste fall medføre tap av egg eller unger. Polarmåkene patruljerer koloniene og er raske til å forsyne seg.
For ferdselsråd vises også til egne retningslinjer utarbeidet av AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators). Oppdatert mai 2009 |
Norsk Polarinstitutt |