Bellsunds dyreliv

Når reven herjer i alkekongekoloniene er det best å holde seg på vingene. (Bilde: Jørn Henriksen)

Bellsund myldrer av liv i april måned når sjøfuglene vender tilbake. Da er det et stadig leven ute i sundet laget av alkekonge, polarlomvi og havhest. Finnes det drivis, driver også hvalross og annen sel forbi. Når det gjelder fuglelivet rundt Bellsund peker to lokaliteter seg spesielt ut. De ligger på hver sin side av innseilingen til Van Mijenfjorden. Midterhuken i sør har store, hekkende bestander av polarlomvi, krykkje, alkekonge og havhest. I tillegg hekker ca. 30–40 par kortnebbgjess under fuglefjellet. På nordsida av Bellsund ligger Ingeborgfjellet med de samme artene. På slettene under Ingeborgfjellet er det viktige vårbeiter for trekkende kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås. Svalbardrein liker også å beite på de frodige slettene i tilknytning til fuglefjellene. I månedsskiftet mai/juni er det flokker på mange hundre gjess nede her og beiter under trekket nordover. Kortnebbgjess hekker også her og er sårbare for ferdsel i juni og juli måned. Hvitkinngås hekker flere steder i området – helt inne på nordsida av Braganzavågen innenfor Svea, ved Blåhuken, på Reiniusøyane utenfor Vårsolbukta, på Diabaspynten og St. Hansholmane ved Nordenskiöldkysten. Ærfugl finnes hekkende flere steder. Lokaliteten med størst tetthet er utvilsomt Eholmen i munningen av Van Keulenfjorden. Etter tusenårskiftet hekket det opptil 4500 par ærfugl her. I 2010 var det redusert til ca, 2500 par ærfugl. I tillegg finnes her også flere hundre par hvitkinngjess. Krykkje finnes hekkende i Observatoriefjellet innerst i Recherchefjorden. Rødnebbterne hekker på Mariaholmen. Alkekongen er tallrik. De fleste av dens kolonier ligger som perler på ei snor i fjellsidene mellom Dunderbukta og Recherchefjorden. I Aldegondaberget i Van Keulenfjorden og Kolfjellet på nordsida Van Mijenfjorden finnes også alkekongekolonier.

Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden har stor betydning som hårfellingsområder for ringsel. Dette fordi fastisen normalt ligger lenge utover forsommeren. Flytellinger gjort i 2002 og 2003 viste at det enkelte år kan ligge ca. 2000 ringsel her i mai og juni måned. Dette representerer et betydelig matfat for isbjørn. Nyere tall finnes dessverre ikke. Noen isbjørner holder seg her hele året. Antallet vil variere, men har vært oppe i 10–15 bjørner i sommermånedene. De fleste isbjørnene passerer derimot igjennom området fra vest og over til østkysten. I Bellsund kan vi også treffe på hvalross, hvithval og storkobbe. Hvithvalen, som også bruker fjordene på grunn av den gode mattilgangen, ga tidlig på 1900-tallet grunnlag for fangst og en landstasjon ble bygd i Ingebrigtsenbukta i Van Keulenfjorden. Steinkobbe kan påtreffes i et mindre antall i Kaldbukta på Van Mijenfjordens nordside.

Forekomsten av rein i området varier mye. Tettheten av rein er lav sør for fjordsystemet. Ned langs kysten sør for Bellsund er det imidlertid bra med rein. Nord for Van Mijenfjorden (fra Svea og forbi Reindalen) er det en stor bestand av rein – i gode år opp mot 1000 dyr. Rein er også en vanlig art å se i Vårsolbukta og langs Nordenskiöldkysten. Fjellrevbestanden i området er god. Den er gjenstand for årlig fellefangst i området fra Svea og utover på nordsida av fjorden og oppe ved Isfjord Radio.

Det er ingen kjente vassdrag med svalbardrøye i området, men årlig tas det flere røyer i Van Mijenfjorden med garn.