Hornsunds geologi og landskap

Dette utsnittet er fra Sofiekammen og viser en avrenning som avslører at det må finnes en åre med sulfidmalm (jern) i fjellet. (Bilde: Jørn Henriksen)

Bautaen (487 moh.) i Hornsund er imponerende sett fra den rette vinkelen. (Bilde: Jørn Henriksen)

Hornsund føyer seg inn i fjordstrukturen på vestkysten av Spitsbergen, men blir liten sammenliknet med Isfjorden og Bellsund. Dette gjør området fortettet, med store variasjoner i landskap og geologi over korte avstander. Hvis vi tar utgangspunkt i halvøya Treskelen, er ingen av stedene som er beskrevet mer enn 15 nautiske mil unna. Fjellene, dalene og fjordene er årsak til tidvis store lokale værvariasjoner i området. Det kan for eksempel være blikk stille utenfor vestkysten av Spitsbergen, og når man kommer inn i Hornsund blåser det en sterk østlig vind, som gjennom en tunnel mellom øst og vest.

I ytre deler av Hornsund dominerer gammelt grunnfjell. Området var dekket av hav for 500 millioner år siden, dette har avsatt karbonatrike lag. Det som kjennetegner områdene både nord og sør for Hornsund – fra Sørkapp til Isfjorden – er de store, vide strandflatene, som i motsetning til østkysten gir et ganske gjestmildt inntrykk. Det er imidlertid få steder langs denne kyststrekningen som er lett tilgjengelige. Ureint farvann preger vestkysten, og generelt sett er det vanskelig å lande med småbåt på grunn av alle skjærene og tørrfallene. Dønningene som uhindret vasker inn fra Grønlandshavet og Norskehavet gjør også landstigning vanskelig.

Omtrent midtveis inne i fjorden reiser et mektig alpint landskap seg, med Hornsundtind i sør og Sofiekammen og Gnålberget i nord. Lenger inn i fjorden avtar dramatikken og fjellene rundes av og er lavere. Hele Hornsund var under siste istid fylt med is. I Burgerbukta og Samarinvågen var det sidebreer som bidro til utløpet av is fra de enorme massene som dekket hele Svalbard på den tiden (ca. 13000 år siden). Hornsund er et veldig godt eksempel på hvordan breer former landskap og hvordan geologien legger premissene for landskapet i dag.

Geologien i Hornsund er svært kompleks, og interesserte reiser gjerne med et geologisk kart for hånden. Hornsundtind er bygget opp av grunnfjellsbergarter fra ordovicium som er ca. 500 millioner år gamle. Sofiekammen og Gnålberget er kalkstein som stammer fra omtrent samme tidsperiode. På Treskelen finnes bergarter som får en gul overflate ved forvitring, som følge av karbonatsement . I disse sandsteinene og konglomeratene kan vi finne marine fossiler som ble avsatt i tidlig permisk tid for ca 275 millioner år siden. Alle disse bergartene ble foldet, delvis steilstilt, og skjøvet østover under en fjellkjededannelse i begynnelsen av tertiærtiden for 40-55 millioner år siden. Inne ved Brepollen finner vi et av de mest imponerende bre-amfi på Svalbard. Storbreen, Hornbreen og Chomjakovbreen brukte for noen tiår siden å danne en sammenhengende brefront. Topografiske kart med brefronten slik den var i 1936, viser dette. I dag er Brepollen fremdeles imponerende, selv om den er delt opp i flere isolerte brefronter. Mendeléjevbreen og Svalisbreen, som tidligere var sidebreer til Hornbreen, har i dag egne brefronter ut i fjorden. Vest for Bautaen, den 487 meter høye monolittlignende toppen, er Chomjakovbreen så redusert at det har dannet seg en bukt, Svovelbukta. Bak Brepollen flater fjellene ut og bølger vakkert i sterk kontrast til dramatikken lengre ut. Disse fjellene består hovedsaklig av flatliggende sedimentære bergarter som sandstein og leirskifer og er 100-130 millioner år gamle.