Nordvesthjørnets dyreliv

Fugløya med Fugleholmane. Disse ligger sørvest for Fair Haven. (Bilde: Kristin Prestvold / Sysselmannen på Svalbard)

Solnafjellet nord for Hamiltonbukta i Raudfjorden. Fargene skyldes gjødsling fra de mange sjøfuglene som hekker her. Moser og karplanter skaper grønn- og brunfargene, mens rauberglav skaper den karakteristiske rødlige fargen. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Havhestpar. (Bilde: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)

Den biologiske produksjonen i havet gir grunnlag for mange fuglefjell i området. De fleste fuglefjellsartene finnes her. I alt 16 havhest-kolonier er kjent – fordelt på Magdalenefjorden, Danskøya og Hamiltonbukta. Hvitkinngås finnes i seks kolonier – den største på Moseøya, den minste er på Risen nord for Klovningen. Kortnebbgjess er funnet hekkende bare på Indre Norskøya. Minst 11 ærfugl-kolonier er kjent. De største ligger i Magdalenefjorden, på Moseøya, Skorpa, Albertholmen sør for Smeerenburg og Hamiltonøyane i Raudfjorden. Krykkja er også spredt over mange kolonier. De fleste av disse ligger på nordvestre del av Amsterdamøya. Alkekonge, polarlomvi, teist og polarmåke finnes i mange kolonier. Disse er spredt på Danskøyane, Amsterdamøya, Nordvestøyane, Fuglesongen og vestsida av Raudfjorden.

To lokaliteter i området er vurdert som så viktige for sjøfugl og samtidig så sårbare at de er vernet som fuglereservater. Dette er Moseøya og Skorpa – som begge ligger ved Danskøya. I fuglereservatene er det ferdselsforbud (ut til 300 m fra land) i perioden 15. mai–15. august.

Mindre øyer og holmer er viktige hekkeområder for en del arter sjøfugl og gjess. I tillegg til flere av artene nevnt ovenfor, som ærfugl og gjess, gjelder dette også tyvjo og storjo. Ferdsel på mindre øyer og holmer vil lett få negative konsekvenser for fuglenes hekking.

Området har en glissen bestand av rein. Antallet er ukjent. Disse finnes spredt over hele området på steder der det finnes vegetasjon, også på de større øyene i nordvest.

Isbjørn kan påtreffes i området hele året. Mest tallrik er den på vårparten på grunn av gode næringsforhold og gunstige isforhold i fjordene i nord, der isen ligger lenge. Sommerstid observeres isbjørn sporadisk over hele området. Den livnærer seg da av sel, åtsler og sjøfuglegg. Mange av de mindre øyene og holmene med hekkende sjøfugl «støvsuges» årlig av «sommerbjørner» på leting etter egg. Ungeproduksjonen for sjøfugl i slike områder slår derfor ofte feil. Nærområdene til brefronter er også steder der isbjørn oppholder seg mye på grunn av at de kan finne sel der. Området har også en livskraftig bestand av fjellrev. Normalt finnes denne nært fuglefjellene.

Hvalrossen, som lever av muslinger og bløtdyr på havbotn, observeres sporadisk i området. Her er ingen liggeplasser som brukes av flokker av hvalross, men enkeltdyr eller et mindre antall hvalrosser kan observeres beitende i sundene eller liggende på land. Storkobbe og ringsel er de vanligste selartene, men vi finner også grønlandssel her. Raudfjorden er et viktig område for ringsel i hårfellingsperioden i mai–juni når ringsel ligger oppe på fastis. Vågehval og hvithval er de vanligste hvalartene å observere.

Innenfor området finnes flere vann med svalbardrøye. De fleste vannene har bestander av stasjonær røye, men det finnes også noen vann med sjørøye. Det er flest røye-vann på Danskøya, Amsterdamøya og øst for Raudfjorden.