Norges 10 viktigste polarekspedisjoner

– 13. desember 2011

I Nansen-Amundsen-året 2011 har Nordlys og Norsk Polarinstitutt gått sammen om å kåre Norges ti viktigste norske polarekspedisjonene noensinne. En jury av polareksperter har vurdert de historiske og moderne ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. De ti ekspedisjonene presenteres i en serie i Nordlys over ni uker.

Nr. 01 Nansens ferd over Grønland 1893-96. Foto: Faksimile Nordlys 10.12.2011.

Nr. 01 Nansens ferd med Fram 1893–1896 (PDF, 402 KB)

Ekspedisjonen kom hjem med en helt ny forståelse av Arktis. Ekspedisjonen beviste teorien om at det går en havstrøm tvers over Polhavet. Fridtjof Nansen oppdaget det 4000 meter dype havet. Konstruksjonen av ”Fram” satte en helt ny standard for isgående fartøy, og skipet fikk stor betydning for ytterligere to store norske ekspedisjoner. Fridtjof Nansens og Hjalmar Johansens forsøk på å nå Nordpolen med ski og hundespann ble et stort drama som ga ekspedisjonsfortellingen bred publikumsappell. Hjemkomsten skapte en polarfeber som hele landet tok del i og som spilte en viktig rolle i å etablere Norge
som en polarnasjon. Bearbeidelsene av det vitenskapelige materialet var viktig for utviklingen av norsk naturvitenskap, spesielt havforskningen.

Nr. 02 Roald Amundsen til Sydpolen 1910–1912 (PDF, 292 KB)

Amundsens flaggplanting på polpunktet 14. desember 1911 uttrykker en ekstrem effektivitet i å reise i isødet. Ingen andre hadde på dette tidspunktet ekspedisjonslogistikk som kunne sammenliknes med Amundsens. Ekspedisjonen var planlagt i minste detalj. Med unntak av den for tidlige starten ble den gjennomført uten store problemer. Amundsen som førstemann på Sydpolen har fått stor symbolsk betydning i Norge. Samtidig står det dramatiske kappløp med Robert Scotts ekspedisjon som en av de store hendelsene i internasjonal polarhistorie.

Nr. 03 Nansen på ski over Grønland 1888–1889 (PDF, 590 KB)

Ekspedisjonen etablerte forestillingen om at nordmenn kunne levere et vesentlig bidrag i utforskningen av verdens islagte strøk. Før ekspedisjonen var det en uttalt holdning i Norge at kartlegging av Arktis var så kostbart at det var et ansvar for de store nasjonene. Ekspedisjonen endret denne oppfatningen for alltid. Skituren over Grønland var ikke spesielt lang, den var relativt tilfeldig planlagt og mye kunne ha gått galt. Den ufrivillige overvintringen på
Grønland ble viktig for Nansen og for utviklingen av norsk polarlogistikk. Nansen forsto at inuittene hadde kunnskaper om det arktiske naturmiljøet som var svært verdifulle for polarekspedisjoner.

Nr. 04 Jakten på nye hvalfangstfelt 1892–1893 (PDF, 538 KB)

Store mengder hval ble rapportert fra Antarktis og ved Sør-Georgia. Dette banet veien for hvalfangstsatsingen i sør. De første fossiler i Antarktis ble oppdaget på Seymour Island. Østsiden av Den antarktiske halvøya ble undersøkt til 68º10’S. C A Larsen var en pioner i å overføre den norske hvalfangsten fra nord til sør. Næringen ble Norges første store oljealder. Den fikk store økonomiske ringvirkninger i landet, særlig i Vestfold-området. Den norske hvalfangsten i Antarktis var en hovedgrunn til at Norge kunne annektere Dronning Maud Land, Peter I Øy og Bouvetøya gjennom oppdagelsene under Norvegia-ekspedisjonene.

Nr. 05 Roald Amundsen gjennom Nordvestpassasjen med «Gjøa» 1903–1906 (PDF, 786 KB)

For første gang seilte et skip gjennom hele denne sagnomsuste passasjen, som europeiske sjøfartsnasjoner i århundrer hadde jaktet på. På dette tidspunktet var Nordvestpassasjen for lengst gitt opp som et mål for skipsfarten, likevel var det et av de store geografiske målene. Samtidig ble ekspedisjonen viktig i utviklingen av norsk polarlogistikk, ikke minst på grunn av den kunnskapen og erfaring Amundsen og hans deltakere skaffet seg i møte med inuittkulturen i Nord-Canada. Ekspedisjonen gjorde også viktige studier av den magnetiske nordpolen, som var det uttalte målet for ferden.

Nr. 06 Maudekspedisjonen 1918–1925 (PDF, 474 KB)

«Maud» seilte Nordøstpassasjen og Roald Amundsen ble den første i verden som hadde seilt rundt Polhavet. Ekspedisjonen møtte på mange problemer. Amundsen fikk massiv kritikk etter sitt mislykte forsøk på å fly til Nordpolen i 1923. «Maud» kom aldri i skikkelig drift nordover og følgelig ikke inn i kjernen av Polhavet, som var målet. Ekspedisjonens hovedresultat var unike vitenskapelige observasjoner ved vitenskapelig leder Harald U. Sverdrup. De satte en ny standard for presisjon i polarforskningen. Sverdrup ble en del av den verdensberømte Bergensskolen innen geofysikk, og senere leder av Scripps Institution of Oceanography i California.

Nr. 07 Gunnar Isahsens ekspedisjon til Svalbard 1907 (PDF, 481 KB)

Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard i 1909 var den første av de statsunderstøttete Spitsbergenekspedisjonene. Disse ble stort sett årvisse deretter, og under geolog Adolf Hoels ledelse ble de gradvis institusjonalisert og ble en forløper til dagens Norsk Polarinstitutt. Ekspedisjonen i 1909 var uttrykk for økt norsk forskningsaktivitet og generell interesse for Svalbard. Aktiviteten var en vesentlig årsak til norsk suverenitet over Svalbard.

Nr. 08 Sverdrups ferd med «Fram» 1898–1902 (PDF, 542 KB)

Otto Sverdrups ekspedisjon med «Fram» fra 1898–1902 gikk til Nordvest-Grønland og øyene nord for Øst-Canada. Et område på ca. 150 000 km ble kartlagt, med ski og hundesleder, og det ble samlet et stort vitenskapelig materiale. Ekspedisjonen skapte ikke samme entusiasme som andre i samtiden, blant annet fordi Otto Sverdrup ikke hadde talent som formidler. De vitenskapelige ringvirkningene ble også relativ beskjedne. Ekspedisjonen er uansett en av de store, klassiske polarbedriftene, ledet av en av de store pionerene: Otto Sverdrup.

Nr. 09 Maudheimekspedisjonen til Antarktis 1949–1952 (PDF, 575 KB)

Den norsk-svensk-britiske ekspedisjonen til Antarktis 1949–1952 ble organisert av Norsk Polarinstitutt og ledet av John Giæver. Ekspedisjonen etablerte basen «Maudheim» i Dronning Maud land i februar 1950. Denne første flernasjonale ekspedisjonen var en pionerbedrift innen Antarktis-forskning, med en rekke forskere og forskningsresultater som satte spor etter seg i mange miljøer. Ekspedisjonen var en forløper for Det internasjonale geofysiske året (IGY) i 1957–58. Den markerer samtidig starten på den norske stats direkte engasjement for forskning i Antarktis. Tidligere hadde denne forskningen hovedsakelig vært privat organisert i forbindelse med hvalfangst.

Nr. 10 Kagge og Ousland til Nordpolen 1990 (PDF,598 KB)

Erling Kagge, Børge Ousland og Geir Randbys ekspedisjon til Nordpolen i 1990 ble den første ekspedisjonen som gikk til Nordpolen uten støtte utenfra, og uten hunder. Ekspedisjonen ble starten på en lang rekke norske skiturer til både Nordpolen og Sydpolen. Den ble også starten for en stor medie- og allmenn interesse for moderne kappløp og bragder i polarområdene. Senere ekspedisjoner har tilbakelagt betydelig lengre strekninger, men denne viste at det faktisk var mulig å nå polpunktet uten etterforsyninger.

Polareksperter i juryen

Harald Dag Jølle, polarhistoriker ved Norsk Polarinstitutt og medredaktør av trebindsverket Norsk polarhistorie. Jølle har i høst gitt ut en Nansen-biografi og er nå underveis til Antarktis der han skal gå i Amundsens fotspor til Sydpolen.
Susan Barr, etnolog og polarhistoriker som har permisjon fra Riksantikvaren for å arbeide ved Frammuseet i Oslo.
Olav Orheim, glasiolog, klimaforsker og polarekspert. Tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, nå ansatt i Norges forskningsråd.
Liv Arnesen, pedagog, ekspedisjonsdeltaker og selvstendig næringsdrivende som gikk til Sydpolen alene i 1994 uten hjelp underveis.
Robert Marc Friedman, vitenskapshistoriker og dramatiker som er professor ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet i Tromsø.

Kriteriene

Juryen har lagt en rekke kriterier til grunn for rangeringen: originalitet, vitenskapelig nytte, ny oppdagelse, rekord, symbolverdi, trendsetter, dristighet, politisk betydning,sportsbragd. Betydning for næringslivet og nasjonal/internasjonal oppmerksomhet er også brakt inn. – Vi søker ikke de mest kjente ekspedisjonene, men de viktigste for samfunnet, sier Olav Orheim.

Kåringen

Serien presenteres i Nordlys fram til midten av desember 2011.