Humanisten

Etter invitasjon fra russiske myndigheter gjorde Nansen en lengre reise i Sibir i 1913, som han skildret i boka Gjennem Sibirien (1914). I kjølvannet av første verdenskrig kom han til å engasjere seg sterkt for forholdene i Russland (fra 1923 Sovjetunionen).

Fra 1920 og fram til han døde, var Nansen medlem av den norske delegasjonen til Folkeforbundet. Forbundet henvendte seg til Nansen i april 1920 for å få han til å lede arbeidet med å sende hjem det store antallet krigsfanger - et ansvar han villig påtok seg. I perioden fram til 1922 ble om lag 450 000 krigsfanger fra 26 land utvekslet og sendt hjem.
 
Parallelt med dette engasjerte han seg stadig tyngre i annet humanitært arbeid. I det nyetablerte Sovjet-Russland herjet hungersnøden, og hundretusenvis av mennesker var på flukt. Ifølge historikeren Carl Emil Vogt fikk om lag en million russere hjelp gjennom det hjelpearbeidet Nansen satte i gang i Sovjet-Russland. Nansen gjorde også en formidabel innsats for særlig greske, tyrkiske og armenske flyktninger. I 1922 fikk han Nobels fredspris for sin humanitære innsats.
 
(Gjengitt fra www.polarhistorie.no etter avtale)