Vitenskapsmann

Fridtjof Nansen var stor som polfarer, men han var større som vitenskapsmann, har Harald Ulrik Sverdrup sagt. Med det mener Sverdrup at Nansen utmerket seg på mange fagfelt -særlig havforsking og zoologi, men også andre områder, som historie, kulturforsking og politikk.

Etter Fram-ferden ble Nansen utnevnt til professor i zoologi ved Kongelige Fredriks Universitet (som etterhvert ble Universitetet i Oslo), men han brukte stadig mer av tiden på oseanografi (havforsking)og i 1908 ble stillingen hans ved universitetet omgjort til et professorat oseanografi. Det var egentlig innen havforsking han gjorde sitt største vitenskapelige arbeid, og Nansen har blitt omtalt som grunnleggeren av den moderne dyphavsforsking.
 
Som nyslått professor i oseanografi ga han sammen med Bjørn Helland-Hansen ut The Norwegian Sea i 1909, som ble et referanseverk innenfor havforskningen. Midt i en ganske intens periode preget av forskning på oseanografiske forhold, fikk Nansen også anledning til å gi ut det historiske storverket Nord i Tåkeheimen, som tok for seg reiser og oppdagelser i Arktis fram til 1500-tallet.
 
(Gjengitt fra www.polarhistorie.no etter avtale)