Isbjørnhamna – Polska Stacja Polarna [77° 00' N 15° 33' Ø]

En av innbyggerne på Polska Stacja Polarna. (Bilde: Jørn Henriksen)

Den polske forskningsstasjonen slik den så ut i 1958. (Bilde: Norsk Polarinstitutts billedarkiv)

Hvitkinngjess med kyllinger på mosetundraen nord for den polske stasjonen i Hornsund. (Bilde: Jørn Henriksen)

Isbjørnhamna ligger vakkert til på nordsiden av Hornsund, mellom Wilczekodden og Hansbreen, omtrent rett overfor Gåshamna. Isbjørnhamna ble navngitt Bowles Bay i 1613 av Fotherby, og går for å være den beste hamna på nordsiden av fjorden.

Den første fangststasjonen i Isbjørnhamna var en bistasjon som ble bygd av to svensker i 1908. I 1919 ble det bygd en ny bistasjon på plassen av Anders Kvive Andersen fra Tromsø og Ture Lifbom fra Sverige. Overvintringen skal ha vært utredet av Johan Hagerup. Kvive Andersen var uheldig og fikk et selvskudd gjennom foten. På innsiden av døra til hytta stod det i 1936: «Dette hus tilhører A. Hagerup, Tromsø». Ikke langt fra hytta stod et annet skilt som fortalte om et annet eiendomsforhold: «Owned by Northern Exploration Co., London». Alle NECs eiendommer ble imidlertid tatt over av den norske stat i 1932.

Bistasjonen i Isbjørnhamna var mye brukt, blant annet av en av de mest kjente «fangstmennene» på Svalbard, Wanny Woldstad. Hun overvintret på Svalbard mange ganger på 1930-tallet, med hovedboplass Hyttevika. I 1933–34 hadde hun med seg de to sønnene sine, Alf og Bjørvik. I løpet av denne overvintringen foretok ungguttene til sammen 25 turer til Isbjørnhamna, noen ganger med de voksne, noen ganger sammen og noen ganger hver for seg. De gikk bare 4 turer til hytta på Gnålodden, men røktet fangstterrenget på dagsturer fra bistasjonen i Isbjørnhamna.

På Wilczekodden, ikke langt fra Isbjørnhamna, ble det i 1908 oppført en hovedstasjon av Arthur Oxaas, som fortsatt står i dag.

I dag ligger en stor polsk forskningsstasjon i Isbjørnhamna. Stasjonen ble oppført i 1957 for bruk under Det internasjonale geofysiske år. I siste halvdel av 1960-årene benyttet Fredrik Rubach fra Harstad og Odd Ivar Ruud den som fangststasjon før den igjen ble tatt i bruk som forskningsstasjon av polakkene. Her har polakkene drevet forskning lengre enn noen andre på Svalbard. Stedet har åpenbare naturmessige kvaliteter, men kanskje mest av alt er dette stedet for å lære hvordan en arktisk utpost fungerer. Polakkene har flere bygninger på stedet, og det er mange antenner og paraboler som sikrer kommunikasjon med omverden. Hovedbygningen har messe/oppholdsrom, laboratorier og soverom for personellet. Om somrene er det vanligvis mer folksomt enn om vinteren, og stasjonen tiltrekker seg gjesteforskere fra mange nasjoner. Det er ikke uvanlig at et polsk forskningsfartøy befinner seg i området sommerstid

På stasjonen tar de vare på polare tradisjoner ved å bruke hunder. Det er store grønlandshunder som har til hovedfunksjon å være isbjørnvakt. Men med sitt humør og søken etter mennesker, har trolig hundene også en viktig sosial funksjon når mørket senker seg for vinteren.

Landskapet rundt stasjonen er preget av kystslettene som er karakteristisk for sørvestkysten av Spitsbergen. Bergartene her består av marmor og granatglimmerskifer. Granatglimmerskiferen skaper et godt jordsmonn og er medvirkende til at mosetundraen, som hver sommer blir gjødslet av fugler, trives så godt her.

Besøkende kombinerer gjerne et besøk på stasjonen med en tur opp til alkekongekolonien som ligger ca. 1 kilometer fra stasjonen. Du følger stien som er etablert over mosetundraen til du kommer opp på en liten avsats før ura. Her er det fint å observere fuglene. På denne avsatsen jobber ofte ornitologer med telling, datainnsamling og overvåking av alkekongene. Alkekongene selv jobber som «datainnsamlere» for forskere siden de hver dag flyr ut til områder, gjerne utenfor munningen av Hornsund, som preges av en kombinasjon av kalde og varme havstrømmer. Her beiter de på små plankton som er sensitive for variasjoner i sine omgivelser. Det er store muligheter for å møte reinsdyr på stien mellom stasjonen og alkekongekolonien. I tillegg hekker tyvjo og gås i området. Du skal derfor være ekstra varsom under gåsehekkingen som varer fram mot slutten av juli.