Möllerhamna (Regnardneset) [79° 16.8' N 11° 52' Ø]

Utsyn fra Regnardneset mot Möllerfjorden og Snødomen. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

Lloyds hotell besøkes av turister i 1930-årene. Legg merke til alle klappstolene. (Bilde: Norsk Polarinstitutts fotoarkiv)

Interiøret vitner om mange kreative besøkende over lang tid. (Bilde: Guri Dahl)

Turister på brevandring på Mayerbreen i Möllerfjorden i 1930-årene. (Bilde: O. Svanøe / Norsk Polarinstitutts fotoarkiv)

Möllerhamna er navnet på den innerste delen av Möllerfjorden. Regnardneset skiller Möllerhamna fra Kollerfjorden. På østsiden av fjorden er det kvasse tinder og to breer som kalver i fjorden – Mayerbreen og Kollerbreen. På vestsiden av fjorden ligger Kong Haakons Halvøy.

På strandflata foran Kronprins Olavs Fjell og innerst i Möllerhamna ligger i dag en stor morene. Dette er restene etter Supanbreen som tidligere hadde en markert brefront ut i fjorden. I dag har breen krympet og trukket seg kraftig tilbake.

Lloyds hotell i Möllerhamna

Innerst inne i den vakre Möllerfjorden, som er den østre av Krossfjordens to fjordarmer, ligger ei lita knall oransje hytte som på folkemunne kalles Lloyds hotell. Naturomgivelsene er flotte med høye og mektige fjell og breer som faller ut i fjorden. Når man nærmer seg er detimidlertid umulig å unngå å se en oransje flekk ytterst ute på neset. Fargeflekken er ikke mildt avstemt mot omgivelsene for å gå i ett med landskapet. Tvert imot – den lyser opp som et signal. Et landemerke, kjennemerke eller sjømerke om man vil. Ment å synes.

Helt siden cruisebåtene på begynnelsen av 1900-tallet begynte å gå i jevn trafikk på Svalbard har Möllerfjorden vært et yndet turistmål. Villmarken, og de til tider dramatiske naturlige blikkfangene, gjorde tidlig området til et attraktivt sted. Breene i fjorden har trukket seg kraftig tilbake siden cruiseturismens begynnelse, men fjordarmen kan fremdeles skilte med sitt mektige alpine landskap av breer, fjorder og fjell. Med et lite avbrekk under siste verdenskrig har cruisebåtene fortsatt å besøke området.

Den lille hytta kalt Lloyds hotell var opprinnelig kledd i svart papp etter tradisjonell byggeskikk på Svalbard. Et bilde tatt av Adolf Hoel i 1928 viser den opprinnelige hytta på plassen. Dette betyr at hytta ble oppført før 1928 og farget oransje etter denne tid. Det er mulig at hytta ble bygd så tidlig som i årene mellom 1912 og 1914. I 1912 hadde flere forskjellige tyske interesser en stor ekspedisjon i Krossfjorden og foretok flere okkupasjoner i fjorden. Rederiet Hamburg Amerikalinje eller Norddeutscher Lloyd var en av interessentene, og selskapet okkuperte området hvor Lloyds hotell ligger.

Interiøret i hytta forteller om cruisetrafikken i området og om landstigninger i over hundre år. Dette gjør hytta til et av de få kulturminnene på Svalbard med klar og nær tilknytning til turismens historie på øygruppa. Innvendig er hyttas vegger dekket av graffiti og skilt som forteller om båtanløp og besøk opp gjennom årene. Flere av skiltene på veggene er fra mellomkrigstida, fra en tid da Europa var i dramatisk endring og på randen av krig. Likevel tok folk seg tid til å dra på cruiseferie i nordlige farvann. Eller kanskje nettopp derfor? Dette er i seg selv et interessant minne om denne epoken i Europas historie.

I dag er det spesielt rederiet Hapag Lloyd og deres båter som foretar landstigninger på Lloyds hotell hvert år. Til forskjell fra tidligere blir skipenes anløp nå nedtegnet i en hyttebok som ligger på bordet inne i hytta. Inventaret i hytta er ellers gjennomgående preget av gjenstander tilknyttet turistanløpene på plassen over lang tid, blant annet et representativt utvalg av flasker og et velfylt medisinskap som i seg selv er et historiekabinett.

Hytta er et automatisk fredet kulturminne som forteller en av cruiseturismens historier på øygruppa. I 2003 så Sysselmannen seg nødt til å foreta en storstilt opprydding inne i hytta og i nærområdet. Området rundt hytta bar tydelig preg av cruisebåtanløpene gjennom lengre tid. Det ble fjernet utallige varder, mange bålplasser og mye søppel og skrot i nærområdet. Paller og annet skrap som lå stablet ved hyttas yttervegger og inne i hytta ble brent. Mat og annet avfall som hadde samlet seg her over flere år, ble fjernet. Hytta og området rundt framstår i dag som ryddig, og det er et krav at dette skal fortsette i framtiden. Dette er del av en villmark hvor spor etter mennesker skal synes minst mulig. Bålplasser og varder er ikke forenelig med en slik politikk. Det er også forbudt å etterlate avfall. Et kulturminne eller området rundt det skal heller ikke benyttes som oppbevaringsplass. Samtidig er det forbudt å brenne bål innenfor en 100 meters sone rundt et kulturminne.