Isfjordens planteliv

Reinroseheier byr på godt beite for rein. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

Arktisk blåklokke i Colesdalen. (Bilde: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt)

Reinrosehei ved Ekmanfjorden. (Bilde: Anders Skoglund/ The Norwegian Polar Institute)

Isfjorden har en stor variasjon i vegetasjonen. Årsaken er blant annet den store spennvidden i lokalklima og berggrunn. Områdene rundt Isfjorden tilhører de frodigste på Svalbard, og her finner vi mange lokaliteter med både truede og sårbare plantearter. Over tre fjerdedeler av alle karplantearter på Svalbard finner vi i Isfjorden, og vegetasjonsdekket er tettere enn de fleste andre steder på øygruppa. De ytre delene av Isfjorden preges av vegetasjonstyper tilhørende den nordlige arktiske tundrasonen. Det er fuktige, myraktige tundratyper karakterisert ved snøfrytle (Luzula arctica) og vardefrytle (Luzula confusa). Lenger inn i fjorden kommer vi til litt mer varmekjære vegetasjonstyper. Vi er i den mellomarktiske tundrasonen som i hovedsak preges av kantlyng. Slik vegetasjon er det på flyene på fjordens nordside øst for Ekmanfjorden. På Bohemanflya og flere steder på østsida av Ekmannfjorden ut mot Kapp Thordsen er det områder med kalkrike myrer. Her er det store, frodige og artsrike vegetasjonsdekte områder med blant annet molte (Rubus chamaemorus). Ved Sauriedalen og Kapp Thordsen finnes store områder med tykke torvavsetninger. Strandengene er spesielt godt utviklet ved Kapp Wijk. Sørsida av fjorden domineres av kantlyngtundra helt inn mot Sassenfjorden.

Ved Adventelvas utløp er det ustabile sedimenter omgitt av reinrosetundra på fuktig, kalkrik grunn. I de indre delene av Isfjorden blir lokalklimaet enda bedre egnet for varmekjær vegetasjon. I innerste del og på østsida av Billefjorden ligger tørre reinroserabber. Denne vegetasjonstypen fortsetter i Gipsdalen og på begge sider av Tempelfjorden. Varmest blir det i de sørvendte skråningene, og her kan vi finne kjente arter fra fastlandet. Blant annet dvergbjørk (Betula nana), krekling (Empetrum hermaphroditum), den sjeldne arktiske blåklokka (Campanula rotundifolia ssp. gieseckiana) og polarblokkebær (Vaccinium gaultherioides).