Isfjordens dyreliv

Tusenvis av hvitkinngjess og kortnebbgjess raster i Adventdalen etter ankomst på våren. (Bilde: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt)

Tyvjo er en vanlig art i Isfjordområdet. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

Isbjørn blir ikke så ofte sett i Isfjorden om sommeren, men er du heldig kan du finne sporene etter bamsen i finsand. (Bilde: Lise Øvrum / Sysselmannen på Svalbard)

Isfjorden med omkringliggende områder er i svalbardmålestokk et høyproduktivt område. Fjordsystemet påvirkes av avgreninger fra havstrømmen som går opp langs Spitsbergens vestkyst (den såkalte Vest-Spitsbergenstrømmen) og i perioder av året strømmer relativt varmt og saltholdig overflatevann inn Isfjorden. Fra brefrontene er det tilførsel av kaldt ferskvann. Her oppstår det vertikal sirkulasjon av vannlag og stor biologisk produksjon av planteplankton. Algene spises av ulike små krepsdyr. Disse er næring for større krepsdyr og fisk som lodde og polartorsk. Dette gir igjen livsgrunnlag for store mengder sjøfugl og sjøpattedyr.

I Isfjordområdet finnes ikke så mange ulike sjøfuglarter, men flere av artene forekommer i stort antall og er konsentrert i store hekkekolonier. Næringstransporten som sjøfuglene besørger inn til hekkekoloniene, gir vannmassene for en stor lokal planteproduksjon i områdene rundt fuglefjellene. Dette kommer landlevende dyrearter som rype, reinsdyr og gjess til gode. I neste ledd også fjellreven som har et stabilt godt matfat ved fuglefjellene.

Sommerstid er de store fuglefjellene iøynefallende med stor aktivitet og trafikk av hekkende fugl. I Isfjorden er alle de vanlige fuglefjellartene representert – alkekonge, lunde, polarlomvi, polarmåke, teist, havhest og krykkje. Det er mange fuglefjell i fjordsystemet. Blant disse kan nevnes Templet i Sassenfjorden, Skansen i Billefjorden, Fuglefjella innenfor Grumant, Fjordnibba i Tempelfjorden, Gipshuken i Billefjorden, Tschermakfjellet i Nordfjorden og Alkhornet ved Trygghamna.

Flere av øyene og holmene i Isfjorden er også meget viktige for hekkende gjess, ender, vadere og måker. I tillegg er de fleste mindre vann og tjern nær kysten viktige hekke- og næringsområder for arter som polarsvømmesnipe og andre vadere, samt praktærfugl, smålom og havelle. Slike områder er også viktige raste- og myteområder for gjess. Eksempler på slike områder er Erdmannflya, Bohemanflya, nedre deler av Gipsdalen, Sassendalen, Adventdalen, Colesdalen og Kapp Linné.

Tre av Svalbards femten fuglereservater ligger innenfor Isfjord-området. Gåsøyane ved munningen av Billefjorden er et område av internasjonal verdi på grunn av øyenes arter og antall. Her hekker ærfugl, hvitkinngås, kortnebbgås, ringgås, rødnebbterne, polarsvømmesnipe, polarmåke og svartbak i varierende antall. Boheman fuglereservat består av flere øyer og holmer med grunne sjøområder rundt. Her er det en stor hekkebestand av ærfugl, hvitkinngås, polarmåke og svartbak.

Av fugleliv for øvrig har Isfjord-området et betydelig antall hekkende hvitkinngås og kortnebbgås. Områdene rundt Isfjorden er også blant de beste leveområdene for svalbardrype. De fleste av rypene som årlig skytes på Svalbard, blir skutt her.

Områdene sør og øst for Isfjorden rommer Svalbards største delbestand av rein. På Nordenskiöld Land er det anslått å være ca. 4500 dyr.

I Isfjord-området finnes en stor bestand av fjellrev. Fjellreven var en del av grunnlaget for tidligere tiders fangst, hvor hvit- og blårevskinn var en viktig salgsvare. I dag drives fortsatt fangst, men i mindre målestokk. Vær obs på at det seinest i 2011 ble påvist flere nye tilfeller av rabies på både fjellrev og rein. Hvis det observeres dyr med merkelig adferd (aggressivitet, unaturlig liten skyhet og lignende) eller døde rever, må Sysselmannen varsles snarest.

Ved Grumantbyen og i Fuglefjella lever en lokal bestand av en introdusert smågnager, østmarkmus. Østmarkmusa er mellomvert for en parasitt, revens dvergbendelorm. Mennesket kan ved smitte bli mellomvert og få alvorlige leverskader. Det frarådes å drikke vann fra bekker eller sanke sopp i området på grunn av smittefaren.