Hinlopenstretets geologi og landskap

Alkefjellet i Hinlopenstretet. Klippene består av doleritt. (Bilde: Jørn Henriksen)

Verlegenhukens lave landtunge er Spitsbergens nordligste punkt og strekker seg til 80 grader 4 minutter nord. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Kapp Fanshawe, hvor Lomfjorden munner ut i Hinlopenstretet. Det mørke berget er en mesozoisk (65-245 mill. år gammel) dolerittgang i kalkstein fra karbontiden (290-360 mill. år gammel). Doleritt er basalt-magma som stivnet i noen kilometers dyp i jordskorpen. Den opptrer mange steder i og rundt Hinlopenstretet. (Bilde: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt)

Kalk- og sandsteinslag fra permtiden ved Selanderneset på Nordaustlandet, overlagret av den harde gangbergarten doleritt. Doleritt er en magmatisk bergart som har stivnet inne i jordskorpen. Den tilsvarer basalt i sammensetning. På grunn av sin hardhet danner doleritten fjellplatåer når den ligger i horisontale ganger. (Bilde: Winfrid Dallmann / Norsk Polarinstitutt)

Området som beskrives her omfatter selve Hinlopenstretet og de tilgrensende områdene nord og sør for dette. I nord danner Verlegenhuken det nordligste punktet på Spitsbergen, mens Sorgfjorden skjærer seg inn i Spitsbergen litt lenger sør. På Nordaustlandet ved det nordlige innløpet til Hinlopenstretet ligger Murchisonfjorden med mange nes og øyer i det relativt flate landskapet.

Berggrunnen nord for Lomfjorden og Wahlenbergfjorden preges av grunnfjellsbergarter av høy alder. Landskapet kjennetegnes av flere store strandflater. I selve Hinlopenstretet skjærer Lomfjorden seg inn mellom bratte fjell på Spitsbergensiden, mens Wahlenbergfjorden strekker seg østover mellom Nordaustlandets lave fjell og enorme isbreer. Vi befinner oss her i en overgangssone mellom grunnfjellet og yngre bergarter. Her er det mest kalk- og dolomittstein fra karbon og perm, med den yngre, harde og mørke størkningsbergarten doleritt (en basalt som er stivnet inne i jordskorpen) som karakteristiske innslag.

I sør åpner Hinlopenstretet seg opp, med et stort antall større og mindre øyer. Her domineres landskapet på Spitsbergen og Nordaustlandet fullstendig av de store isbreene.