Bruceneset [79° 40' N 12° 00' Ø]

Raudfjordhytta. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Hvalfangergrav mellom Raudfjordhytta og Brucevarden. La grava ligge i fred – ikke flytt på steiner eller bord. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

På østsiden av Raudfjorden, sør for Bruceneset, ligger Alicehamna. Bukta har gode ankringsforhold, og stranda er velegnet som landingsplass for småbåter. I flere hundre år har nettopp denne bukta og denne stranda vært brukt av fangstfolk, forskere og turister. I dag blir den brukt av turoperatører som setter folk i land her.

Navnet Alicehamna har bukta fått etter fartøyet Princesse Alice, som fyrst Albert I av Monaco benyttet under sine oseanografiske ekspedisjoner til Svalbard i perioden 1898 – 1907. Albert var velgjører for en rekke polarforskere, deriblant William S. Bruce, Fridtjof Nansen og Gunnar Isachsen. Sistnevnte startet på mange måter den moderne norske svalbardforskning med fyrstens støtte.

På stranda i Alicehamna står en hytte som kalles ”Raudfjordhytta”. Den er av nyere dato, selv om det kanskje ikke ser slik ut. I samme område sto tidligere en fangsthytte fra den norske overvintringsfangsten på Svalbard. Hytta var en bistasjon som ble oppført i årene 1927 - 28 av svensken Sven Olsson. Om Stockholms-Sven, som han ble kalt, kan det sies at han er den mest kjente personligheten fra dette fangstfeltet, et fangstfelt som strakk seg fra Raudfjorden i vest helt til Velkomstpynten på Reinsdyrflya i øst. Han ble født i Stockholm i 1884 og kom til Longyearbyen i 1916. Etter et underlig mellomspill som stuert hos engelskmennene i Camp Morton, begynte han med fangst i 1922. Han oppholdt seg for det meste på nordsiden av Spitsbergen, og sommeren 1927 kjøpte han fangstbygningene ved Biskayarhuken. Stockholms-Sven fikk ansiktet ille tilredt ved et ras under sin første gruvevinter, og ville helst ikke vise seg for folk sør for Longyearbyen: ”En perfekt hovudstad med alla bekvämligheter, sade Sven, fruntimmer ochså.” (Moberg 1959:112, Ahlmann & Malmberg 1931:286).

I skråningen mellom Raudfjordhytta og Brucevarden ligger en gammel hvalfangergrav. Kisten var en gang røyset ned, men de solide og godt bevarte kistebordene er nå delvis synlige etter frostsprengning. Både kraniet og knokler kan skimtes mellom kistebordene og steinene i røysa. En enslig grav som ikke forteller noe om hvem som er gravlagt her, hvor han kom fra eller når han døde.

En annen grav ligger helt oppe ved varden på Bruceneset. Både røysa og det nokså intakte korset er godt synlige på toppen av haugen. Stedet har en mektig utsikt over fjord og fjell. I graven ligger ishavsskipper Erik Zakariassen Mattilas. Våren 1908 døde han av skjørbuk etter å ha overvintret sammen med 4 mann på hovedstasjonen her i Raudfjorden.

Både hvalfangeren og Erik Zakariassen Mattilas har fått sin grav i vakre, men voldsomme omgivelser. Vårt ansvar blir å la begge få ligge i fred på sine siste hvilested.