English
Ytre Norskøya [79° 50' N 11° 30' Ø]Av Øystein Overrein (red.), Jørn Henriksen, Bjørn Fossli Johansen, Kristin PrestvoldYtre Norskøya ligger midt i hovedområdet for den nederlandske hvalfangsten på 1600-tallet, den gang hvalfangsten baserte seg på landstasjoner for utkoking av hvalspekket til olje. Øya var et egnet sted for en hvalfangststasjon, godt plassert i nærheten av fangstplassene. Stasjonen ligger ved Norskøysundet mellom Ytre og Indre Norskøya. En lun vik skjermer for vær og vind, og en god og bred strand letter atkomsten til land. I dag kan vi se restene etter 9 spekkovner som ligger på rekke langs stranda inne i bukta. Gravfeltet på øya er med sine 165 graver et av de største på Svalbard.  Vær varsom:
Ytre Norskøya – et minne om den gamle hvalfangstenYtre Norskøya ble allerede tidlig på 1600-tallet, flere år før hvalfangststasjonen ble bygd, utpekt av engelskmennene som et godt sted å være. Øya er en av Nordvestøyane, et område som med sine sund og øyer kunne tilby gode seilings- og ankringsforhold i tillegg til le for vær og vind. Rett utenfor hersket storhavet. Området ble døpt Fair Haven. Hvalfangststasjonen på Ytre Norskøya var en av de virkelig store landstasjonene på Svalbard. I størrelse kan den sammenliknes med Smeerenburg litt lenger sør. Når det gjelder berømmelse kan den imidlertid ikke sammenliknes med sagnomsuste Smeerenburg, som langt overgår dens ry. Men stasjonen må en gang i tiden ha vært meget viktig, en av gigantene. De som hadde kontroll over denne stasjonen og dette området, hadde kontroll over uante mengder med ressurser i form av storhval. Og stasjonen bærer preg av dette. I alt 9 ovner ligger på rekke langs stranda inne i bukta på nordsiden av Norskøysundet. Noen er enkeltovner, andre er doble. På oversiden og vest for ovnene ligger flere tufter som trolig er rester etter hus eller telt brukt til boliger, lager og verksteder. Rundt omkring i området ligger avtrykk og oppbygninger etter arbeidsplattformer for oppkutting av hvalspekk, plattformer for kjølekar samt andre konstruksjoner som var nødvendige for trankokingen. Hvalfangststasjonen på Ytre Norskøya har ikke vært gjenstand for arkeologiske utgravinger. Det har imidlertid gravfeltet som ligger på grusryggen like over stasjonen. Gravfeltet er et av Svalbards største med sine 165 graver. Parallelt med utgravingene av Smeerenburg ble 50 av disse gravene utgravd og undersøkt av nederlandske arkeologer i 1980. De bevarte hvalfangerklærne og tekstilmaterialet fra gravene ble tatt med til Nederland og utgjør i dag en del av Smeerenburg-samlingen. Høsten 2005 ble størsteparten av samlingen tilbakeført til Svalbard. I dag kan du se et utvalg av denne samlingen utstilt på Svalbard Museum. Sårbare elementerSamlet er sporene etter de gamle hvalfangerne på Ytre Norskøya mange og sammensatte. Sporene er robuste og fremdeles tydelige selv om naturen gjennom århundrer har tært på konstruksjonene. Restene etter hvalfangststasjonen ligger nede ved sjøen. Nesten alle ovnene er noe utrast ned mot stranda, og erosjon fra sjøen samt bakkesig utgjør en trussel mot noen av dem. Ovnene er sårbare og de tåler ikke å bli tråkket på. Gravfeltet har gjennom årenes løp vært mye besøkt, og bærer tydelig preg av dette. Gravene er plassert på en grusbakke med et svært tynt vegetasjonsdekke. Mesteparten av dette dekket er i dag slitt bort av ferdsel. Hele øya og området rundt har stor kunnskapsverdi som historisk kilde og ikke minst opplevelsesverdi med det store antallet ovner og konstruksjoner fra hvalfangststasjonen, og med den store gravplassen like i nærheten. La sporene fra den gamle hvalfangsttida og hvalfangerne på 1600-tallet fortsette å være en kilde til opplevelse også i framtiden! LandstigningsstederGå i land vest for gravfeltet for å unngå skadelig erosjon på den delen av gravfeltet som ligger nærmest sjøen og på spekkovnene som ligger østover med jevne mellomrom langs hele stranda. Anbefalte ruterDet er et godt fotograferingspunkt på haugen vest for gravfeltet. Forøvrig er det vanlig å gå til Utkiken på toppen av øya. Oppdatert mai 2015 |
Norsk Polarinstitutt |