Pyramiden [78° 39.3' N 16° 20' Ø]

Oversiktskartet som henger flere steder i byen forteller om fordums yrende liv og aktivitet. (Bilde: Jørn Henriksen)

Pyramiden bærer preg av urban sovjetisk byplanlegging. Denne utsikten har Lenin fra sin pidestall ved kulturhuset. (Bilde: Jørn Henriksen)

Vennskapskamp mellom Longyearbyen og Pyramiden. (Bilde: Svalbard Museums billedarkiv)

Pyramiden i Mimerbukta. (Bilde: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt)

Svalbards egen Kheops. Til venstre i bildet ser du innslaget til gruven i Pyramiden. (Bilde: Kristin Prestvold / Sysselmannen på Svalbard)

Detalj fra flaskehuset. (Bilde: Jørn Henriksen)

Her skuer Lenin ut over resultatet av urban sovjetsik byplanlegging – og turister på besøk. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Deler av Pyramiden sett fra lufta. (Bilde: Bjarne Otnes / Sysselmannen på Svalbard)

Pyramiden ligger i Billefjorden og har fått navnet sitt etter det pyramideformede fjellet i nærheten. Undersøkelsene av kullforekomsten her ble påbegynt sommeren 1910 av en svensk ekspedisjon. Det ble snart oppnådd lovende resultat da kullfløtsen ble avdekket på flere plasser langs fjellets sørside. Området ble okkupert for svensk regning, og noen skjerp ble åpnet. De geologiske forholdene i Pyramiden viste seg imidlertid snart å være vanskelige. Svenskene fortsatte i flere år framover med prøveundersøkelser i Pyramiden, men valgte å satse på produksjon i Svea.

I 1927 solgte svenskene Pyramiden til det sovjetiske gruveselskapet Russkij Grumant. På begynnelsen av 1930-tallet kjøpte Trust Arktikugol anlegget. Selskapet kom i gang med en viss oppbygging av Pyramiden før 2. verdenskrig, men omfanget av driften var lite. I realiteten var det kun snakk om undersøkelsesdrift i disse årene. I 1941 ble Pyramiden evakuert på lik linje med alle bosetningene på Svalbard. Tilbake stod bolighus, badstue, messe, tekniske installasjoner, kaianlegg, transportstoll og gruveganger.

Pyramiden var det siste anlegget som ble startet igjen etter siste verdenskrig. I 1947 begynte en ordentlig kartlegging av forekomstene i fjellet, og i 1948 ble gruvedriften startet opp på nytt. Pyramiden ble gjenreist. Arbeidet ble gjennomført svært effektivt og med stor kraft.

Pyramiden avspeiler det sovjetiske samfunnets sosiale ambisjoner gjennom svømmehall, kulturhus og påkostet indre og ytre arkitektur. Den sovjetiske filosofien var tuftet på samhold og kollektivisme. Dette stemte overens med den arktiske ånd som vektla fellesskapet.

Pyramiden ble betegnet som et godt sted å være. Utover på 1960-, 1970- og 1980-tallet var arbeid i gruvene i Pyramiden populært. Arbeiderne hadde en kontraktstid på 2 år og lønnen var god. Å få arbeid i de sovjetiske gruvebosetningene på Svalbard var meget ettertraktet, og det var mange søkere på hver jobb. Arbeiderne kunne velges fra øverste hylle, og det ble stilt store krav til personellet. I fritiden ble det tilrettelagt for kultur og idrett, og det ble lagt vekt på at så mange som mulig deltok i det kulturelle og idrettslige livet i byen. Tidvis deltok opptil 90 % av befolkningen. Mange av gruvearbeiderne var idrettsfolk. Dagen etter ankomst ble yrkeserfaringen samt idretts- og kulturferdighetene til de nyankomne arbeiderne kartlagt. Slik kunne man tilrettelegge for at arbeiderne fikk et godt opphold i gruvebyen de årene de var der, og at de samtidig bidro til fellesskapet.

Matforsyningene hvert år gjorde Pyramiden til et overflodssamfunn. Det ble satset på egen produksjon av melk, kjøtt, egg og grønnsaker. Fisk stod også på menyen. All mat var gratis fra 1958. Det ble bygd et stort og flott drivhus i 1985. Fra 1980-tallet økte kvinneandelen og antall barn i Pyramiden. Foruten svømmehall og kulturhus, ble det gjort mye for at folk skulle trives i gruvesamfunnet. Det var barnehage, skole, bibliotek med over 50 000 titler, kinoforestillinger hver dag og museum.

I Pyramiden ble det produsert ca. 9 millioner tonn kull mellom 1955 og 1998. Av dette gikk om lag 1 million tonn til eget forbruk i kraftstasjonen. Resten ble skipet ut fra Svalbard. De flere meter tykke kullagene i Pyramiden er brutt opp av tallrike forkastninger, noe som fordyret og kompliserte driften. Kulldriften ble derfor lagt ned i 1998, og bosetningen ble fraflyttet.

Pyramiden representerer et unikt historisk ”dokument”. Byen fremstår som et helhetlig sted som forteller om både gruvedrift og dagligliv. Trehusbebyggelsen er stort sett fra 1940- og 1950-årene, mens hovedtyngden av murhus skriver seg fra 1970-tallet og senere. Murblokkene og restene av gruveanlegget, med flere bygninger og konstruksjoner fra før 1960, setter i dag sitt preg på Pyramiden. Bebyggelsen viser tydelige arkitektoniske og kunstneriske trekk fra Sovjetunionen. Den er en av de vakreste på Svalbard med sine klare arkitektoniske og håndverksmessige kvaliteter og med sin fantastiske beliggenhet.