Barentshavet

Store deler av Barentshavet er tilfrosset om vinteren og bare den sørligste delen mot kysten av Nord-Norge og Russland forblir isfri gjennom hele året. Etter hvert som sommeren kryper nordover tiner også Barentshavet. Dyre- og fugleliv forflytter seg nordover med iskanten. Illustrasjon: Sebastian Gerland, NP Barentshavet er en viktig og stor del av Norsk Arktis. Det strekker seg fra kysten av Nord-Norge i sør til Polhavet i nord, avgrenset av Svalbard i vest og Novaja Semlja i øst. Barentshavet er over fire ganger så stort som Norge, og et produktivt havområde fordi det er relativt grunt, i gjennomsnitt bare 230 meter, men også fordi her møtes kalde vannmasser fra Polhavet og varmt atlantisk vann som fraktes nordover med Golfstrømmen.

Få andre havområder kan fremvise en tilsvarende rikdom når det gjelder hekkende sjøfugl, og minst 20 millioner sjøfugl har tilhold i Barentshavet sommerstid. Disse fordeler seg på 40 ulike arter og 1600 hekkekolonier. Den enorme fuglerikdommen er et resultat av at fuglene finner rikelig med mat i form av fisk og plankton her. Mye av fisken som vokser opp i Barentshavet har kommet hit som egg og yngel med havstrømmer fra gyteområdene lenger sør, og Barentshavet er helt avhengig av denne tilførselen for å opprettholde sin produktivitet. 

Visste du at... I 1920 ble en traktat (en bindende avtale mellom stater) kalt Svalbardtraktaten undertegnet av Norge, USA, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Sverige, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besittelser. I følge Svalbardtraktaten har Norge ikke bare rett, men også en internasjonal plikt, til å påse at naturen på Svalbard og tilhørende områder bevares og ikke ødelegges som følge av menneskelig påvirkning.