Klimaet blir varmere

CO₂ er en av de viktigste drivhusgassene, og den finnes naturlig i atmosfæren. Når planter og trær tar opp CO₂ til bruk i fotosyntese, minker CO₂ konsentrasjonen om sommeren. Om vinteren frigis CO₂-et igjen når fotosyntesen stopper opp og løv og andre plantedeler dør og råtner. Men hvert år kan det observeres en øking i CO₂, og dette er en følge av en økende bruk av fossile brensler som olje og gass. Denne grafen viser innholdet av klimagassen CO₂ i atmosfæren over Svalbard. Hver ”bue” viser CO₂-konsentrasjonen i løpet av ett år. Toppen på buen indikerer CO₂-konsentrasjonen midt på vinteren, mens bunnen på buen er konsentrasjonen på sommeren. Buemønsteret gjentas hvert år, mens den totale konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren øker.
Illustrasjon: Johan Ström, Stockholms Universitet.

Hvorfor?

Klimaet endrer seg fordi systemer på og utenfor jordkloden endrer seg. Klimaendringer har pågått på jorda til alle tider, men dette har skjedd som følge av naturlige forandringer, som for eksempel endringer i jordaksens helning, jordas bane rundt sola og variasjoner i solinnstråling. Naturlige endringer skjer fortsatt.

Etter den industrielle revolusjon økte bruken av fossile brensler kraftig. Forbrenning av fossile brensler øker konsentrasjonen av drivhusgasser, deriblant CO₂ i atmosfæren, og det er denne økninga som i dag bidrar til et varmere klima i Arktis. Målinger viser at temperaturene har økt over hele verden, og at i løpet av de siste 100 årene har gjennomsnittstemperaturene i Arktis økt dobbelt så hurtig som gjennomsnittet ellers i verden. Årsaken til dette er innviklede tilbakekoblingsmekanismer mellom atmosfæren, havet og isen. Det er derfor vanskelig å forutsi hvor raskt endringene skjer, og hittil har de skjedd i et raskere tempo enn de fleste forskere hadde forventet.

Målinger viser at temperaturen over landområdene har steget mer enn i havet og at temperaturøkninga har vært størst på vinteren. Klimamodeller som kalkulerer klimautviklinga framover i tid viser at temperaturene vil fortsette å stige og innen århundreskiftet vil økninga være ca. 3-5 °C over land og opptil 7 °C over havområdene. Vintertemperaturene forventes å stige enda mer.

Observasjoner viser at nedbøren i de arktiske områdene har økt med nesten 10 %, men manglende data og vanskeligheter med målingene gjør resultatene noe usikre. Det forventes at den totale årsnedbøren vil øke med rundt 20 % innen slutten av dette århundret. Mesteparten av nedbøren vil komme som regn på sommeren, mens den største økninga vil skje på vinteren, der det er forventet opptil 30 % mer nedbør i løpet av vinterhalvåret.

I dag besitter menneskene teknologi som kan forandre klima, miljø og natur. Dessverre er kunnskapen om hvordan og hvorfor vi forandrer dette enda mangelfull, og for en del av de arktiske områdene har vi liten kunnskap om hvordan det var før vi begynte å forandre dem. For å få bedre kunnskap om hva som har skjedd, hva som skjer og hva som kan komme til å skje trenger vi forskning. Forskerne samler data og gjør detaljerte studier av problemstillinger som for eksempel den naturlige klimautviklinga siden siste istid og utbredelsen av havis i polarområdene. Denne kunnskapen hjelper blant annet politikere og andre beslutningstakere til å ta rette og viktige avgjørelser. Den hjelper oss å ta vare på og bevare natur som er sårbar for plutselige forandringer som er et resultat av vår teknologiske framgang.

Hva skjer?

Arktis AS tenker ikke så mye på hvorfor klimaendringer skjer. De er mer opptatt av hvordan å forholde seg til dem.

Arktiske dyr er godt isolerte mot kulda, og lite varme slippes ut gjennom hud og pels. Faktisk sies det at isbjørnen er så godt isolert at den vil være usynlig på bilder tatt med infrarødt kamera. Den enestående evnen til å holde på varmen kan være et problem dersom dyra blir stressa og varme – når lite varme slippes ut fra kroppen er faren for overoppheting stor, og de kan omkomme. Men dette nok et større problem hvis de blir jaget av fotointeresserte turister på snøscooter enn i forbindelse med klimaendringer.

Med en økende varme kan en invasjon av mer sørlige arter etter hvert utgjøre et stort problem. Nye områder blir tilgjengelige for organismer fra sør som ikke tåler sterk kulde. Disse er gjerne hurtigere enn mange av organismene i Arktis, de formerer seg oftere og de kan sannsynligvis lett utkonkurrere de trege arktiske artene. Med en sørlig invasjon til Arktis finner også små mikroorganismer veien nordover. Dette er bakterier og virus som har med seg nye sykdommer som arktiske dyr hittil har vært forskånet mot og derfor ikke har immunforsvar mot. En introduksjon av nye sykdommer kan føre til epidemier og død hos arktiske arter.

Visste du at... Teknologisk utvikling kan bidra til store forbedringer i menneskelige utslipp som påvirker klimaet. Men teknologisk utvikling alene er ikke nok. Vi mennesker må også vise måtehold i vårt forbruk av energi. For eksempel forurenser dagens biler mindre enn de gjorde tidligere, men det er mange flere biler i dag, så forurensningstrenden er likevel negativ.

Bildet viser en krasser som er en parasittisk orm som snylter i tarmsystemet på fugler og pattedyr. Her lever den av mat som passerer forbi den i tarmen. I en studie av ærfugl fant forskerne hele 152 krassere i tarmen til en eneste ærfugl som faktisk så helt frisk ut. I tillegg fant de 24 bendelmark, som kan blir flere 10-talls centimeter lange. Forskerne studerer om et endret klima gir flere parasitter. Foto: Sveinn Are Hanssen, NINA (krasser) og Dag Rydmark, NP (ærfugl).
Illustrasjon: Sveinn Are Hanssen, NINA (krasser) og Dag Rydmark, NP (ærfugl).