Primær- og sekundærkonsumenter

Stor raudåte lever hovedsakelig i arktiske farvann. Den er ekstremt næringsrik mat for sjøfugl siden den lagrer opplagsnæringa som en energirik olje i en sekk inni seg. Illustrasjon: Eva Leu, NP. Det finnes flere forskjellige mellomledernivå i Arktis AS og det laveste av dem utgjøres av primærkonsumentene. Dette er organismer som lever av plantemateriale. Nivået over utgjøres av sekundærkonsumentene, dyr som spiser dyr som spiser planter.

Av landlevende dyr i norsk Arktis er det bare svalbardrein, svalbardrype og østmarkmus som er overvintrende planteetere, men når de store gåsetrekkene kommer om våren hender det at de snauspiser hele våtmarksområder på jakt etter plantemateriale. I tillegg til reinbeiting er dette den beiteaktiviteten som øver mest press på Svalbards landvegetasjon.

I havet blir planteplanktonet spist av dyreplankton. Dyreplanktonartene gyter på våren samtidig med oppblomstringa av planteplanktonet – det er da tilgangen på mat er best. Siden iskantsonen er et produktivt sted for planteplankton gjelder også dette for dyreplanktonet, og etter hvert som iskanten trekker seg mot nord i løpet av sesongen øker også dyreplanktonproduksjonen nordover.

Flere andre arter vet å benytte seg av dette enorme matfatet, og i sommersesongen blir iskantsonen et område med et yrende dyre- og fugleliv. Dyreplanktonet blir hardt beita på av en mengde større arter, i hovedsak andre dyreplankton, fisk og reker, men også noen fugler. For eksempel er polartorskens hovedføde dyreplankton og andre småfisk, mens den selv står på menyen for større fisk og sjøfugl, og utgjør sammen med lodde hovedføden for større fiskearter, sjøfugl, hval og sel. 

Siden de fleste dyr finner sin mat i forskjellige nivåer i næringspyramiden, er det vanskelig å rangere dem etter hverandre i kjeder og vi snakker da om næringsnett. For eksempel finner fjellreven og polarmåken maten sin i mange forskjellige nivåer i næringspyramiden. De er generalister som spiser omtrent alt de kommer over, til og med søppel.

En lunde ved redet sitt med nebbet fylt av småfisk. Ekskrementer fra fuglene er glimrende gjødsel for plantene i Arktis som ellers vokser på rimelig mager grunn. Bildet er tatt i Øst-Finnmark. Illustrasjon: Geir Wing Gabrielsen, NP. Dyr som har spesialisert seg på bare én art som føde kalles spesialister. Men fordi mattilgangen i Arktis i perioder kan være svært ujevn, er det godt å ha alternative kilder å ty til. Derfor finnes det ikke så mange rene spesialister. Noen få av artene på mellomledernivå kan imidlertid nesten kalles for spesialister fordi de langt på vei foretrekker bare én matkilde der den er tilgjengelig.

Fordi alt liv er tett knyttet til hverandre gjennom næringskjeden kan en kollaps i ett ledd virke sterkt inn på leddene over. Sesongen 1986-87 kollapset lomvikoloniene på Bjørnøya som en direkte følge av at loddestammen kollapset samme år. På Bjørnøya har lomvi spesialisert seg på lodde og lever nesten utelukkende av den. Hekkebestanden ble redusert med nesten 90 % og tusenvis av avmagrede, døde lomvi ble skyllet i land langs Finnmarkskysten.

Lomvibestanden har nå tatt seg opp igjen, men den er fremdeles ikke kommet opp på samme nivå som i 1986. Lomviens ”søsterart” polarlomvien er derimot ikke så spesialisert og overlevde loddekrakket relativt greit. I årene etter lomvikrakket økte bestanden av polarlomvi som en følge av at det ble mindre konkurranse om maten – den enes død, den andres brød.

Visste du at... Fiskeproduksjonen i arktiske farvann og i Barentshavet er ikke bare viktig for det interne livet i Arktis AS. Årlig blir flere hundre tusen tonn fisk og reker ”eksportert” fra Arktis og til oss på fastlandet. Flere av fiskeslagene som vi i Norge driver kommersiell fangst på lever nemlig hele eller deler av livet sitt i arktiske farvann. Det viktigste fisket Norge driver i Barentshavet og rundt Svalbard er etter torsk og hyse.