Ti raske om klimaendringer
Disse ti faktapunktene om klima og klimaendringer er skrevet av Norsk Polarinstitutts direktør og klimaforsker Jan-Gunnar Winther.
1 Vær kontra klima
Vær er variasjoner over korte tidsrom mens klima er endringer i værsituasjonen over mange år. Man kan si at klima er gjennomsnittsværet over lang tid. Dermed kan man ikke knytte enkeltepisoder med spesielle værsituasjoner, som en kald, snørik maidag i Tromsø eller varmerekorder på Svalbard, direkte til klimaendringer.
2 Klimaet har alltid variert
Ja, klimaet varierer naturlig både på lange tidsskalaer (istider kontra mellomistider) på grunn av jordas stilling i forhold til sola, og over korte tidsrom på grunn av dynamikk i hav og atmosfære som skaper stormer, ekstremnedbør og flom. Men klimaendringene vi opplever nå er svært raske sammenlignet med de som har opptrådt historisk og mønsteret tyder på at våre utslipp av drivhusgasser utgjør en stor del av forklaringen.
3 CO2-innholdet i atmosfæren og temperaturen har vært høyere tidligere
Ja, hvis vi går millioner av år tilbake i tid har vi hatt perioder med høyere temperaturer. Da var imidlertid de astrofysiske og klimatiske forholdene helt forskjellige fra i dag. Blant annet var plasseringen av kontinentene helt annerledes. Forskere har sikre data som viser at CO2-innholdet i atmosfæren nå er 30 % høyere enn det vi har hatt under mellomistider de siste 700 000 år.
4 Vanndamp er en viktigere drivhusgass enn CO2
Ja, vanndampens bidrag til drivhuseffekten utgjør ca. tre ganger mer enn bidraget fra CO2. Den viktige forskjellen er imidlertid at mens vanndampen finnes naturlig i atmosfæren, gir menneskeskapte utslipp av CO2 en drivhuseffekt på toppen av den naturlige.
5 Menneskeskapte CO2-utslipp utgjør årlig bare 1-2 % av den naturlige CO2-syklusen
Dette er riktig, men på grunn av langsom nedbrytning skjer det en opphopning av CO2 i atmosfæren, og derfor har vi i dag et CO2-innhold i atmosfæren som er 30 % høyere enn før den industrielle revolusjon. I tillegg reduseres havets evne til å ta opp CO2 etter hvert som vannmassene blir varmere, en såkalt positiv tilbakekoplingsmekanisme som forsterker oppvarmingen.
6 Sola styrer klimaet på jorda
Sola har naturligvis en avgjørende effekt for klimaet på jorda. Men dagens globale klimamodeller som forutsier utviklingen av klimaet tar hensyn til bidraget fra variasjoner i solas intensitet. Og den er langt fra nok til å forklare den observerte oppvarmingen.
7 Forskningsresultatene spriker
Det ligger i forskningens natur at resultatene er ulike. Det er først når man setter sammen et stort utvalg av forskningsresultater, mange av dem lokale og regionale studier, at man kan studere den globale trenden. Mange klimaforskere er overrasket over hvor raskt klimaendringene har inntruffet. Nye forskningsresultater går i retning av en raskere oppvarming enn det man trodde for bare 5-10 år siden.
8 Klimaforskerne er uenige
Det fremmes stadig påstander om at klimaforskerne er svært uenige om vi i dag opplever menneskeskapte klimaendringer. Virkeligheten er at det er en svært liten minoritet av klimaforskere som betviler menneskeskapte klimaendringer og at diskusjonen blant det store flertallet går på hvor stor andel av klimaendringene som er menneskeskapte – og ikke på om de eksisterer.
9 FNs klimapanel
Det hevdes at FNs klimapanel er sammensatt slik at klimaskeptikere ikke slipper til. Noen går så langt som å antyde en konspirasjon. FNs klimapanel består av mer enn 2000 høyt meritterte forskere. Det er de forskerne som har bidratt mest gjennom vitenskapelige, kvalitetssikrede arbeider som inviteres som forfattere i klimapanelet, med andre ord, ekspertene blant ekspertene. I tillegg kvalitetssikres panelets rapporter av et stort antall uavhengige eksperter, såkalte ”reviewers”.
10 Lille Norge gjør ingen forskjell
Det er riktig at Norges utslipp utgjør en liten andel av verdens samlede utslipp. Men hvordan kan vi møte den globale klimautfordringen hvis ansvaret deles opp slik at ingen nasjon ser nytten av å bidra? Eller om Kina eller USA hevdet at hver enkelt provins eller stat ga et så lite bidrag at det ikke monnet? Tvert imot, søkkrike Norge, bør gå i front for å vise verden veien. En nasjon med prosentvis liten andel av verdens utslipp av drivhusgasser kan ha stor betydning for de globale utslippene ved å være en foregangsnasjon med hensyn til framtidsrettet produksjon og utnyttelse av energi.