Plantelivet i havet

Slik kan planteplankton se ut gjennom et mikroskop. Den grønne fargen inne i planktonet er klorofyll som algene bruker i fotosyntesen. Celleveggen er formet av to skall slik at kiselalgen ser ut som en liten eske med lokk. Illustrasjon: Eva Leu, NP. Planteplankton er en samlebetegnelse på flere arter mikroskopiske alger, som alle har klorofyll og driver fotosyntese. De viktigste faktorene som styrer planteplanktonets liv er næringstilgangen i vannet og lyset.

Planteplanktonet trives i de øvre vannmassene fordi det her er best tilgang på lyset som de trenger til fotosyntesen, men de fleste planteplankton er prisgitt sirkulasjonen i vannet der de driver viljeløst omkring. På grunn av den vertikale blandinga av havmassene, der næringsrikt vann fra bunnen kommer opp til overflata, varierer tilgangen på næringsstoffer sterkt gjennom sesongen. Om vinteren overvintrer enkelte arter inne i isen eller på havbunnen, men når lyset kommer tilbake og havet blir varmere rundt april måned, eksploderer produksjonen av planteplankton i havområdene i og rundt Arktis.

I tilknytning til iskanten finner planktonet gode levevilkår på grunn av en gunstig veksling mellom stabile vannmasser og dyp vertikalblanding der næringssalter bringes opp til overflata. God produksjon er grunnlaget for de rike fiskeforekomstene i Barentshavet.

Bildet viser forskere som tar prøver av isalger som vokser på undersiden av isen. Algelagene kan bli veldig tykke og på grunn av at isalgene er fulle av flerumettede fettsyrer, er de ekstremt næringsrike for andre dyr – de er havets kraftfôr. Illustrasjon: Josef Wiktor/Eva Leu, NP. Isalger er mikroskopiske alger som lever i eller på undersiden av isen. Algene som inngår i et isalgesamfunn rekrutteres fra forskjellige områder rundt isen – for eksempel sjøbunnen, eller forskjellige nivåer i vannsøyla. Dersom forholdene ligger til rette for det kan algemattene under isen bli flere titalls centimeter tykke med algetråder på opptil flere meters lengde – et festmåltid for de dyrene som spiser alger.

Planteplanktonet bruker karbon som kommer fra CO₂ i lufta, og bidrar slik til å fjerne store mengder CO₂ fra atmosfæren. Det er ikke alt planktonet som blir spist av andre organismer, noen dør en naturlig død og synker ned til bunnen. Der begraves de og bidrar slik til å lagre CO₂ i uoverskuelig framtid. Dette er en av grunnene til at havet fungerer som et gigantisk karbonlager.

Visste du at... Det er daglengden som er avgjørende for når planteplanktonet spirer etter den mørke vinteren. Laboratorieforsøk viser at de fleste planteplankon-artene trenger minst 12 timer dagslys for å spire. Det betyr at det ikke er mye planktonvekst i havet før etter vårjevndøgn den 21. mars, først da blir det lyst nok.

Når lyset er tilbake og forholdene øverst i vannsøyla danner et gunstig vekstmiljø, skyter planktonalgeproduksjonen fart. Sola smelter isen og et varmere og ferskere overflatelag dannes oppå det kaldere og tyngre vannlaget under. I dette overflatelaget kan planteplanktonproduksjonen nå vårens høyder, og på grunn av den fysiske lagdelingen av vannmassene forblir biomassen (plankton, fisk og dyr) i den eufotiske sonen (der det er lys nok). Planktonproduksjonen drives av tilgangen på næringssalter; ”nye” næringssalter som gjennom vinteren er frigjort fra bunnssamfunnet og i den afotiske sonen (der det er mørkt) blir blandet oppover i vannsøylen under vinterens omrøring av vannmassene.
Illustrasjon: Wassmann et al. (2006), modifisert av Frøydis Strand, NFH, Universitetet i Tromsø (UiT).