Kartlegging i Arktis

Svalbards landskap er i stadig forandring. Isbreer rykker fram eller smelter tilbake, de flytter med seg enorme mengder grus og sand og elver dannes eller forsvinner. I sjøen kommer nye skjær og øyer til syne og havet flytter løsmasser og danner sandbanker der det før var dypt vann. For mennesker som ferdes på Svalbard, både til lands og til vanns, er det viktig at kartet stemmer med terrenget, og kartlegginga av Svalbard er derfor en viktig prosess.

Blomstrandhalvøya på Svalbard er et godt eksempel på et landskap i kontinuerlig forandring. Blomstrandhalvøya var inntil for noen få år siden betraktet som en halvøy som stakk ut i havet under Blomstrandbreen som munnet i fjorden. I løpet av de siste årene har isbreen smeltet flere hundre meter tilbake, og det har blitt klart at Blomstrandhalvøya er en øy, ikke en halvøy.

Visste du at... I 2006 ”oppdaget” den engelske kunstneren Alex Hartley en ny øy, på størrelse med en fotballbane utenfor Svalbard. Han døpte den Nymark, krevde suverenitet og at den skulle løsrives fra kongeriket Norge. Han utlyste konkurranser om øyas fremtidige arkitektur og flaggdesign. På grunn av Svalbardtraktaten, og fordi Norsk Polarinstitutt hadde sett den på satellittbilder allerede i 1998, ble kravet avvist. Kunstneren ville imidlertid ikke gi opp håpet om en egen stat siden den var en fysisk synliggjøring av hvordan effektene av global oppvarming fikk breen som tidligere hadde dekket Nymark til å trekke seg ca. 1,6 kilometer tilbake i løpet av få år. Navnet Nymark ble forøvrig ikke godkjent og "øya" heter nå Nyskjeret. 
 

Blomstrandhalvøya på Svalbard. Kartutsnittet til venstre er fra 1927 og viser hele Blomstrandhalvøya dekket av isbre. Kartutsnittet til høyre viser brefronten slik den sto i 1998. Blomstrandhalvøya har nå smeltet helt fram fra isbreen og blitt en øy.
Illustrasjon: NP.