Isbreer

Isbreer beveger seg som sakterennende elver. Dersom breen beveger seg fortere framover, sprekker den opp. Det er de øverste 50 meterne som sprekker opp. Nede i dypet blir trykket så stort at breen oppfører seg mer plastisk og flytende. Illustrasjon: NP. Selv om man kanskje ikke skulle tro det, faller det generelt sett lite nedbør i de arktiske områdene. Isbreene fungerer derfor som vannreservoaret til Arktis AS. De fleste dyr er avhengige av ferskvann for å slukke tørsten eller til renhold, og isbreene bidrar med dette i form av smeltevann. I tillegg fungerer de som Arktis AS’ termostat. Isbreene reflekterer solstråler, er med på å styre nedbøren og passer på at det er en behagelig lav temperatur i produksjonslokalene.

Over halvparten av Svalbard er dekket av isbreer – det finnes mer enn 2100 små og store isbreer her og nesten 60 % av alt landarealet er dekket av is. De største breene kalles iskapper og finnes hovedsakelig på østsiden av Svalbard. Den største iskappen er Austfonna på øya Nordaustlandet. Den er omtrent 8450 km² og er den største iskappen i verden, om man ser bort fra de enorme innlandsisene i Antarktis og på Grønland.

Isbreer kan fungere som enorme klimaarkiv. Over tid faller det mer og mer snø på breen. Den lagres dypere og dypere i breen ettersom ny snø kommer på toppen. Når man borer i en isbre kan iskjernene forstås som ei tidslinje der bunnen er eldst og toppen yngst. Gjennom å analysere luftbobler og partikler i isen kan forskerne si noe om hvordan klimaet har forandret seg gjennom breens liv. Illustrasjon: Elisabeth Isaksson, NP. I sentrale deler av Spitsbergen er breene mye mindre enn lenger øst, dette er fordi klimaet er tørrere og det faller mindre snø om vinteren. Disse breene kalles kalde breer fordi de er fastfrosset i fjellet under og beveger seg lite, bare 1-2 meter per år. Ute ved kysten finnes derimot varme breer som ikke er frosset fast til underlaget og som kan bevege seg mye i løpet av kort tid.

Mange av breene på Svalbard er såkalte surge-breer. Det vil si at de kan foreta hurtige breframstøt der brefronten beveger seg flere meter om dagen før de stopper og smelter sakte tilbake. Surgebreer finnes bare på Svalbard, på øyene i arktisk Canada og i Alaska. Man vet lite om hva som utløser et slikt fremstøt og hvor lang tid det går mellom hver gang en bre surger, men på Svalbard ser det ut som om hvilefasen kan være mellom 30 og 500 år.
 

Visste du at... Mellom 1937 og 1938 surget Bråsvellbreen, som er en utløper av breen Austfonna på Svalbard. Dette er en naturlig prosess. I løpet av litt over ett år rykket breen hele 20 kilometer frem. Det var nettopp å grunn av dette framrykket at breutløperen fikk navnet Bråsvellbreen (brå = plutselig, svell = svulme opp).

Relieffkart over Svalbard. Her kommer det tydelig frem at store deler av Svalbard er dekket av massiv is. Kartet viser at den store iskappen Austfonna på Nordaustlandet utmerker seg med sin enorme størrelse.
Illustrasjon: NP.