Havet blir varmere

For å finne ut hvor varmt og salt havet er, bruker forskerne et instrument som heter CTD. CTD er en forkortelse for Conductivity, Temperature, Depth. Den måler vannets saltholdighet og temperatur i forskjellige dybder på sin ferd ned gjennom havdypet. Slik kan forskerne finne ut hvordan havstrømmene beveger seg i forskjellige nivåer i vannsøyla. Illustrasjon: Sebastian Gerland, NP. En CTD settes ut i vannet Illustrasjon: Tor Ivan Karlsen, NP.

Hvorfor?

De dominerende vindsystemene som er med på å drive Golfstrømmen, og som blåser vann opp til de arktiske områdene, har endret seg i løpet av de siste årene. Målinger viser at vindene drar med seg mer atlantisk vann som er varmere og har et annet saltinnhold enn det arktiske vannet. Imidlertid viser målingene også at selv om Golfstrømmen har blitt varmere i løpet av de siste årene, har den ikke blitt svakere.

En annen viktig grunn til oppvarminga av vannmassene kalles albedoeffekten. Når havet blir varmere og den hvite isen smelter absorberes mer solvarme av det mørke havvannet, og temperaturen i vannet øker (se også figur i kapitlet om havis). På grunn av dette har flere av fjordene på Svalbard vært isfrie i de siste årene.

Hva skjer?

Selv om det ikke er grunn til bekymring for at havstrømmene skal stoppe opp eller kollapse, kan mengden av ny varme føre til store forandringer både lokalt i Arktis og globalt. På grunn av økt molekylbevegelse har et varmt hav større volum enn et kaldt hav og når havet varmes opp, vil det øke i volum og føre til endringer i havnivået (termisk utvidelse).

Verdenshavene er store og enorme energilagre. De varmes sakte opp og holder på varmen lenge, også lenge etter at oppvarmingen har sluttet. Det tar lang tid å transportere varme ned til dyphavet. Selv om vi slutter å slippe ut drivhusgasser i dag, vil havet bli varmere og varmere og stige de neste 20 årene. Halvparten av dagens havnivåendringer kommer av termisk utvidelse, og målinger viser at mellom 1993 og 2003 steg havet med ca. 1,6 mm per år på  grunn av termisk utvidelse alene. På toppen av denne utvidelsen kommer tilførselen av smeltevann fra isbreer. Havet stiger altså både som følge av at det varmes opp og fordi breene på land smelter.

I et varmere hav forandres vannsøylas sammensetning og egenskaper, og dette får betydning for planktonproduksjonen i Arktis. Når havet blir varmere og saltholdigheten endres, vil det kunne føre til forandringer i vertikalblandinga og ha en negativ effekt på planktonorganismene. En forandring i sirkulasjonsmønsteret vil påvirke planktonproduksjonen som igjen vil påvirke livet høyere opp i næringskjedene (se kapitlet om plantelivet i havet).

På den andre siden er det er mulig at et varmere hav, og en mindre utbredelse av havis vil gi mer planktonproduksjon og øke fiskebestandene i området fordi leveområdene blir større. Det er ventet at både torsk, lodde og sild vil flytte lenger nordover. Oppdrettsnæringa vil også merke at en økning i vanntemperatur vil gi økte vekstrater på fisken. Men det finnes også negative utsikter selv om fiskebestandene vil merke en oppgang. Ved en økende temperatur er det sannsynlig at rekebestanden vil gå ned. Samtidig er reker viktig kost for torsken, og dersom maten forsvinner for torsken hjelper det ikke at den har fått varmere vann og utvidete leveområder. Hvis vannet blir mye varmere vil oppdrettsnæringa også oppleve en negativ virkning ved at temperaturtoleransen til laks og ørret overskrides og anlegg må flyttes, noe som betyr store kostnader. Dessuten er det sannsynlig at sykdommer og giftige alger som er uheldige i oppdrettsnæringa kommer inn.

Figuren viser hvordan det er ventet at forskjellige fiskearter flytter seg etter hvert som havet blir varmere – torsk og lodde migrerer lenger nord i Barentshavet. Dette har ikke bare konsekvenser for dyrene som beiter på disse fiskeslagene men også for oss mennesker som driver fiske etter dem. Om få år kan det tradisjonelle Lofotfisket være en saga blott, mens fisket langs kysten av Troms og Finnmark kan oppleve et oppsving.
Illustrasjon: Audun Igesund, NP, etter ACIA