Arktis AS

Svalbardreinen er en underart av den reinen vi kjenner fra fastlandet. Den finnes bare på Svalbard og har spesialtilpasset seg det kalde og ugjestmilde klimaet. Den har korte bein og et relativt kort og rundt hode. Den tykke pelsen får selv utsultede dyr til å se fete ut, og den bidrar også til at reinen virker ekstra kortbeint. Illustrasjon: Ronny Aanes, NP Vi kan sammenlikne det arktiske økosystem med et firma, en stor arbeidsplass kalt ”Arktis AS”. Firmaet er en velfungerende organisasjon med lange tradisjoner. Alle kjenner sin plass i systemet og bidrar på sitt lille vis til organisasjonen – hver art er en liten brikke i det store puslespillet som til sammen utgjør helheten.

Det er ofte de store gutta på toppen, isbjørnen, selen og hvalen, som er organisasjonens ansikt utad, men det er på ingen måte de som alene styrer firmaet. De er prisgitt arbeiderne under seg og må stole på dem for sin egen eksistens.

Økosystemet i Arktis kjennetegnes ved korte næringskjeder som involverer få arter, det vil si at det er få ledd fra plantene nederst i næringskjeden, til rovdyrene øverst i næringskjeden. Derfor er Arktis også en sårbar organisasjon. Om noe går galt i et ledd finnes det ikke så mange alternative matkilder for de som lever i leddet over. Men selv om artsdiversiteten er lav, er det en stor organisasjon og hver art kan representeres med flere millioner, om ikke milliarder individer. Dette gjelder spesielt for de artene som befinner seg langt ned i næringskjeden, mens antallet individer per art avtar lenger opp mot toppen.

Arktis AS er en konservativ, gammeldags og tradisjonell arbeidsplass som har fungert på samme måte i flere tusen år. Her tar ting tid, og sammenliknet med sine søsken i varmere strøk går mye litt saktere i Arktis. Mange organismer vokser saktere, de når kjønnsmoden alder seinere og de føder færre barn. Til gjengjeld lever de ganske lenge, og både fuglearten havhest og grønlandshvalen er gode eksempler på akkurat dette. Havhesten kan bli opptil 50 år gammel, mens grønlandshvalen blir nesten 250 og innehar verdensrekorden i alder blant pattedyrene. Det forbrukes mer energi til å holde varmen og overleve i Arktis enn tilfellet er for de organismene som lever i varmere strøk, og overskuddet som kan brukes på reproduksjon er derfor mindre. Man kan si at kulda både fører til barnebegrensning og sinker aldringsprosessen.

Siden Arktis AS er en litt gammeldags organisasjon kan den reagere dårlig på forandringer. Disse forandringene blir oftest påtvunget organisasjonen av de eksterne rammebetingelsene, ytre ikke-biologiske påvirkninger, som legger grunnlaget for firmaets eksistens og utvikling – det være seg både på godt og vondt.

Klimaet er en faktor som legger hard føring på livet i Arktis, og med et stadig varmere klima står Arktis AS nå foran store utfordringer. Isen trekker seg tilbake og truer bokstavelig talt med å rive grunnen under føttene for firmaet. Sammen med de stadig økende temperaturene flytter sørlige arter inn i området og truer med å ta over hovedkvarteret. Nye arter kan også føre med seg virus og bakterier som tidligere ikke kunne overleve i det kalde nord, og medarbeiderne i Arktis blir utsatt for sykdommer de ikke har immunforsvar mot.

Men ikke nok med det, Arktis kjemper mot farer på flere fronter. Sammen med raske klimaendringer og menneskelige aktiviteter som fiskeri er miljøgiftene den verste trusselen og truer nå med å ødelegge organisasjonen innenfra. Miljøgiftene følger næringskjeden, de tas opp i de aller minste organismene, akkumuleres oppover og påvirker evnen til overlevelse og reproduksjon på toppen av næringskjeden.

Økosystemet i Barentshavet er en arktisk marin næringskjede. Næringskjeden starter med de minste, fotosyntetiserende organismene i havet. Så følger organismer som spiser plantemateriale mens leddet over der består av kjøttetende organismer. Næringskjedene i Arktis er korte, og har relativt få ledd fra organismene i bunnen til isbjørnen på toppen, men selv om kjeden er kort kan hvert ledd utgjøres av mange millioner individer av samme art. Denne illustrasjonen finnes også i plakatform. Dersom du har lyst på en slik plakat, send en e-post til Havforskningsinstituttet på: post@imr.no
Illustrasjon: Havforskningsinsituttet