Havisen

Dette havisflaket er enten tykk ettårsis eller tynn flerårsis. Det øverste laget, litt over personens hand er antageligvis årets snø. Illustrasjon: Sebastian Gerland, NP. Tallerkenis, eller pannekakeis, består av nesten runde flak med en størrelse mellom 30 cm og 3 m. Den forhøyede tallerkenkanten dannes når isflakene stadig støter borti hverandre. Illustrasjon: Hallvard Strøm, NP. Havisen er brygga til Arktis AS, den er en direkte forlengelse av land og er knutepunktet mellom havet og landjorda. For noen dyr gir havisen hvile og beskyttelse, mens den for andre gir økte jaktmuligheter.

Størstedelen av Arktis består av havområder, og siden temperaturene er lave dannes det hver vinter store mengder havis. Fordi den ikke smelter fullstendig bort hver sommer, er polisen som ligger over Nordpolen dannet over flere år. Men i løpet av de siste 30 år har utbredelsen av sommerhavis i Arktis minket, og i 2007 og 2008 var havisarealet bare ca. 4 mill. km², mot tidligere 7 mill. km². Om vinteren tredobles området med havis, men fordi stadig mer ny is må dannes, er det mindre flerårsis i Arktis enn før.

Havisdannelsen og smeltinga er avhengig av mange faktorer. Vanntemperatur og lufttemperatur spiller den mest åpenbare rollen, men vindfrekvens og -styrke er også viktig. Ny is dannes ikke så lett hvis vinden brekker den opp og frakter isflakene av gårde. Dessuten spiller havets saltinnhold også en viktig rolle. Saltvann har et lavere frysepunkt enn ferskvann, og dess saltere vannet er dess lavere må temperaturen være før det fryser. Saltinnholdet i havet henger sammen med nedbøren i området, smelting av havis, men også sommersmelting og avrenning fra omkringliggende landområder.

Visste du at... 90 % av all isen som forlater Polhavet kommer ut gjennom Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Tynn ettårsis er ikke så motstandsdyktig som den tykkere flerårsisen og blir lettere fraktet avsted med vinden.