Isbreene smelter og trekker seg tilbake

Erosjonsmateriale som sand og silt følger med breelver og avsettes fjordene. Når en isbre vokser, sliper den grunnen under seg. Den plukker med seg stein, sand og grus, og blir som et gigantisk sandpapir. Når breene beveger seg framover skurer sandpapiret ned grunnen under seg og sliper løs materiale. Dersom man tilsetter vann til denne slipeprosessen går den enda fortere. Rennende vann mellom bresålen og berggrunnen virker som glidemiddel på breen. Den glir fortere, erosjonen blir kraftigere og mer materiale avsettes foran breen eller følger med breelver ut i havet. Illustrasjon: Bjørn Frantzen, NP.

Hvorfor?

Forskning viser at breene på Svalbard nå smelter og blir mindre. Dette skjer fordi klimaet er generelt blitt varmere de siste 100 år. De siste 10 år har tilbaketrekkinga gått raskere på grunn av høyere temperaturer i lufta.

Når en bre minker betyr det at den mister mer masse i løpet av sommeren enn det den legger på seg om vinteren. Det er hovedsakelig temperaturen og nedbøren som styrer dette forholdet. Målinger av massebalanse fra tre isbreer på Svalbard viser at to av breene som ligger i lavlandet, hadde en negativ massebalanse fra 1967 til i dag. Mens den tredje breen som ligger høyere hadde en positiv massebalanse, den la på seg inntil tusenårsskiftet, men siden det har også den hatt en negativ utvikling.

Hva skjer?

Smeltende havis øker ikke vannstanden, det gjør derimot is som ligger på land – isbreer. Prognoser sier at en eventuell nedsmelting av de store isdekkene i Antarktis og på Grønland kommer til å gi de største havnivåendringene, men i løpet av de nærmeste årene er det forventet at nedsmelting av mindre breer, som de på Svalbard, vil bidra mest til et økt havnivå. Det er beregnet at havet kan stige med opptil én meter langs kysten av Norge i løpet av de første 100 årene.

Dersom en hurtig nedsmelting av isbreene skjer, kan det i ekstreme tilfeller påvirke havstrømmene, men dagens smelting er ikke kraftig nok til det. Derimot kan en økt tilførsel av ferskvann til havet påvirke dyrelivet. Flere planktonorganismer er sensitive for endringer i saltinnhold, og forandringer forårsaket av smeltevann kan forandre artssammensetninga og dermed næringsgrunnlaget for flere organismer i området. Denne type forandring gjelder også når havisen smelter, men smelting fra isbreer representerer gjerne veldig brå endringer fordi plutselige strømmer med mye smeltevann kan ”kvele” mikrolivet i havet.

 Etter hvert som smeltevann dannes på overflata finner det veien ned til bresålen gjennom kanaler i isen. Vannet under isen gjør at den glir raskere på underlaget, det blir mer kalving av isfjell, og mer masse forsvinner hurtigere ut i havet. Når isen beveger seg på underlaget eroderer den berggrunnen under seg. Dette materialet transporteres til havet med elver og avsettes på havbunnen i fjordene. Normalt er det ganske lite liv nærmest breen, men dersom påbygginga av sedimenter på havbunnen skjer veldig fort, kan det begrave livet lengre ute i fjorden også. Er det flere eroderende breer som munner ut i en fjord kan hele fjordøkosystemer merkbart endres.

Visste du at... Breene på Svalbard ikke bare trekker seg tilbake, de blir tynnere også. Målinger viser at breene taper mellom 60 og 70 centimeter i tykkelse hvert år. Ettersom ismengden som tynger Svalbard ned minker, heves landet. Landhevinga er ikke spesielt hurtig men er faktisk målbar med moderne instrumenter.