Svalbards geologi

Bildet viser kalkstein (hvit) og doleritt (mørk). De mørke lagene er gangbergarter, doleritt, som har trengt inn i yngre horisontale lag av kalkstein. Kalksteinen er av karbon alder mens doleritten er av mesozoisk alder. Illustrasjon: Dierk Blomeier, NP. Arktis AS står på solid grunn. Ingen andre steder i Nord-Europa finnes så mange geologiske tidsepoker bevart i stein. Her er lite eller ingen vegetasjon, så berggrunnen kan observeres over store områder. Den geologiske lagrekken på Svalbard kan deles inn i tre hovedenheter: det gamle grunnfjellet (urtiden og tidlig oldtid), ikke omdannete avsetningsbergarter (sen oldtid til tertiær), og unge, løse avsetninger (kvartær).

Grunnfjellet utgjør det eldste fjellet. På Svalbard er dette bergarter som har gjennomgått den kaledonske fjellkjededannelsen og er eldre enn 410 millioner år. Disse grunnfjellsbergartene har gjennomgått sterke bevegelser og forandringer; de ble foldet, forskjøvet og kjemisk omdannet under høyt trykk og høy temperatur i dypet. Det som ligger i overflaten i dag, ble dannet opp til 80 km under overflaten den gangen.

I løpet av Devontiden eroderte fjellet og det ble dannet store mengder sand, grus og slam som ble avsatt på elvesletter og i havet. Senere fulgte perioder da landet lå under havet og det ble dannet marine avsetningsbergarter. Disse periodene ble avbrutt av kortere intervaller hvor landet ble hevet opp av havet. Svalbardområdet var ofte et grunt hav. I perioder dukket øyer opp av dette havet, her levde det blant annet svaneøgler og iguanodon, og havet var befolket av fiskeøgler.

I krittiden sprakk jordskorpa opp og et riftsystem som senere skulle bli Atlanterhavet ble dannet, og i senkritt ble hele Svalbard fastland. I tidlig tertiær begynte havbunnsspredningen for godt. Det nordvestlige hjørnet av Europa ble skåret av fra Grønland langs en enorm forkastning, og under denne prosessen ble den vestlige delen av Spitsbergen foldet opp til en ny fjellkjede.

Den geologiske epoken vi er inne i nå heter kvartær og er den første tidsalderen siden perm for 245 millioner år siden hvor det har vært virkelige istider. De tunge ismassene på land førte til at jordskorpen ble presset ned og havnivået steg. Etter isavsmeltingen steg landet igjen.

Nåværende geologiske prosesser på Svalbard er sterkt preget av permafrost og isbreer. Et typisk arktisk fenomen er permafrosten som danner arktiske landformer som steinbreer, polygonmark og pingoer, og mye av sedimentasjonen som skjer i dag er knyttet til transport av erodert materiale fra breer og breelver.
 

Visste du at... Jotunkjeldene og Trollkjeldene er to varme kilder på Svalbard. Vannet i kildene er grunnvann som er oppvarmet slik at temperaturen ved overflaten er 20 °C eller varmere hele året. Kildevannet inneholder oppløste mineraler fra berggrunnen som avsettes når vannet kommer til overflaten. Rundt kildene har det bygget seg opp terrasser, hovedsakelig av kalkavsetninger. I kildene finnes moser og alger som ellers ikke vokser på Svalbard.

Geologisk tidsskala. Dannelsen av det som i dag er Svalbard begynte i oldtida og urtida for over 410 millioner år siden. Tidsepoken vi befinner oss inne i nå heter kvartær og har vart de siste 2 millioner år. Mennesket, eller Homo sapiens oppstod for over 200 000 år siden. Menneskets tidsalder befinner seg derfor helt øverst i tidsaksen, og børster så vidt håret på mammutens hode.
Illustrasjon: NP