Sollyset

Det er sollyset som styrer tempoet i Arktis AS, også når sola ikke lyser. Om sommeren når lyset er på hele døgnet, er det et yrende liv, produksjonen går på høygir, og innleid arbeidskraft fra sørlige egner ankommer i tusentall. Om vinteren når lyset er borte går alt på sparebluss, og bare det helt nødvendigste vedlikeholdsarbeidet utføres.

Helningen på jordaksen gjør at dess lenger mot nord man kommer, dess lenger varer mørketiden. Heldigvis er det slik at midnattssola også varer lenger. Som tabellen viser har Nordpolpunktet mørketid fra ca. 25. september til 18. mars, seks hele måneder. Til gjengjeld er det midnattssol fra ca. 20. mars til 23. september, også seks måneder. En ganske brå endring!

Mørketiden kalles polarnatten. Det vil si at det er mørkt mer eller mindre hele døgnet i denne perioden. Men når lyset kommer tilbake, kommer det for fullt. Svalbard har fire måneder med midnattssol, og da er det om å gjøre å utnytte lyset maksimalt til vekst og formering. Det er flere grunner til at de arktiske områdene forblir kalde selv om sola kan skinne hele døgnet. Som figuren av jordkloden viser har solstrålene lang vei å dra gjennom atmosfæren for å komme til Arktis, mye lenger enn til ekvator. Mer stråling blir derfor stoppet i atmosfæren og mindre slipper inn til de arktiske områdene. Når sollyset treffer den hvite isen reflekteres dessuten mye stråling rett tilbake til atmosfæren igjen og bidrar ikke til oppvarming.

Visste du at... Selv om sola er borte under mørketiden i Arktis bidrar den likevel med lys på himmelen, nemlig Nordlyset (Aurora Borealis). Sola sender ut elektrisk ladde partikler, og disse blir påvirket av jordas magnetfelt som styrer dem rundt de magnetiske polene. Partiklene kolliderer med luftmolekyler i den øvre atmosfæren, og vi kan se det som lys på himmelen. Dette lyset kan ses ved begge polene, både i Arktis og Antarktis. I Antarktis kalles det sørlys (Aurora Australis).